Menneskerettighetsåret 2019

Vi oppsummerer menneskerettighetsåret 2019 med både seirer, løslatelser og tilbakegang, og hva vi kommer til å følge ekstra nøye med på i 2020.

Demokratisk tilbakegang i Europa

2019 startet med store protester i Ungarn og Polen med frykt for den demokratiske utviklingen i landene. Demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene i Ungarn har over tid blitt så svekket at Freedom House annonserte at Ungarn ikke lenger kan klassifiseres som fritt i sin årlige rangering.  

– Det har derfor vært viktig for oss å gi Sakharov Frihetspris for 2019 til Den ungarske Helsingforskomité som i en årrekke har vært blant de fremste i kampen mot Viktor Orbans regime og dermed anerkjenne deres arbeid med å fremme menneskerettigheter og demokrati i Ungarn i dag, sier generalsekretær Bjørn Engesland. 

Det er første gang Den norske Helsingforskomité gir Sakharov Frihetspris til en aktør i et EU-land. 

Sakharov Frihetspris for 2019 gikk til Den ungarske Helsingforskomité.

Også Serbias status har endret seg fra «fritt» til nå «delvis fritt» ifølge Freedom House. Dette skyldes i større grad forverring i gjennomføring av valg, undergravning av mediene og konsentrasjon av makt.  

 – Vi har derfor bedt norske myndigheter om å styrke sitt arbeid for å sikre demokrati og grunnleggende rettigheter i de nærliggende områdene, og kommer selv til å ha et spesielt fokus på Europa i året som kommer, sier Engesland. 

Seier for menneskerettighetssanksjoner

I 2019 har også Norge tatt viktige steg mot å styrke sin innsats for menneskerettighetene. I den nye regjeringsplattformen står det at Norge, i fellesskap med de europeiske landene, skal utvikle et system for menneskerettighetssanksjoner.  

Slike sanksjoner retter seg spesifikt mot personer som er ansvarlige for grove brudd på menneskerettighetene, men som ikke blir straffeforfulgt i hjemlandet.

Nylig vedtok også EUs utenriksministere at samtlige 28 medlemsland skal jobbe for å innføre et tilsvarende lovverk.  

Nå er vi veldig spente på hvordan EU og Norge kommer til å følge opp dette arbeidet i 2020


Gunnar Ekeløve-Slydal

– Dette er en seier for oss som de siste fem årene har arbeidet for at Norge i samarbeid med andre demokratiske land skal innføre målrettede menneskerettighetssanksjoner og dermed styrke menneskerettighetene der de krenkes mest, sier fagsjef Gunnar M. Ekeløve-Slydal 

– Nå er vi veldig spente på hvordan EU og Norge kommer til å følge opp dette arbeidet i 2020, fortsetter han.  

Gjennomslag og tilbakegang i Eurasia

I Eurasia har både Armenia og Usbekistan gjort fremskritt. Etter den fredelige fløyelsrevolusjonen i Armenia i 2018 har landet gjennomført et fritt valg og tatt flere steg mot å reformere landet. Også Usbekistan har hatt enda et år med forbedringer, med fortsatt løslatelse av politiske fanger samt mindre restriksjoner for ikke-statlige organisasjoner.  

Verre er det med nabolandet Tadsjikistan. Da Tadsjikistan i år skulle opp i FNs Menneskerettighetskomité leverte Helsingforskomiteen en rapport som sier at landet er i en dyp menneskerettslig krise og beveger seg mot bunnen av alle menneskerettsrangeringer. 

Tadsjikistans president Emomali Rahmon taler i FN. Foto: United Nations Photo, Flickr

– Mens Usbekistan tok steg i positiv retning, fortsatte den negative utviklingen i Tadsjikistan. På en del menneskerettslige områder har de to nabolandene nærmest byttet plass, sier Helsingforskomiteens representant i Genève, Ivar Dale. 

– Tadsjikistan er blant landene Helsingforskomitéen har holdt fokus på i FN-systemet de siste årene, og med tanke på sitasjonen i landet blir det ikke mindre viktig i året som kommer, fortsetter Marius Fossum, Helsingforskomiteens representant i Sentral-Asia.  

Løslatelser og rekordoppslutning om norsk-russisk Pride

Samtidig er journalister og aktivister fortsatt under hardt press i Russland, hvor de stadig risikerer vilkårlige arrestasjoner, vold og til og med drap.  

Blant annet ble den ledende menneskerettighetsforsvareren Oyub Titiev i mars dømt i en politisk motivert sak med forfalskede bevis. Fire måneder senere ble Titiev løslatt etter et og et halvt år i fangenskap. Samtidig falt også siktelsen mot den profilerte journalisten Ivan Golunov. Begge etter enestående internasjonale kampanjer om å få de løslatt.  

Menneskerettighetsforsvareren Anastasia Shevchenko er en av de som fortsatt sitter i husarrest for sitt arbeid for et mer åpent og demokratisk Russland. Hun er en av 12 kvinner som Helsingforskomiteen fremmer i kampanjen «12 kvinner på barrikadene» og som fortsetter i 2020.  

I januar 2020 har menneskerettighetsforsvareren Anastasia Shevchenko sittet ett år i husarrest. Illustrasjon: Jenny Jordahl

– Vi ser frem til å følge disse modige menneskerettighetsforsvarerne inn i et nytt viktig år. Vi håper at Anastasia slipper fri, at Malika vinner flere saker på vegne av voldsutsatte kvinner i Tsjetsjenia, at Galinas håp om ny diskrimineringslov i Hviterussland blir innfridd, og vi gleder oss til å se Lena Klimovas bok Children 404 Page found på norsk, sier Mina Skouen, leder for Helsingforskomiteens avdeling for kjønns– og seksualitetsmangfold.  

Hun trekker også frem at både Bosnia Hercegovinas og Nord Makedonia hadde sin første Pride, samt en ny rekordoppslutning for Barents Pride, verdens nordligste pride på den norsk-russiske grensa i Kirkenes, hvor Helsingforskomiteen er medarrangør. 

– Tross at 2019 er det første året på lenge hvor man har sett flere tilbakeslag enn fremskritt for skeive i Europa så blir bevegelsen modigere og mer synlig, avslutter Skouen.  

Mina Skouen, leder for Helsingforskomiteens avdeling for kjønns– og seksualitetsmangfold på årets Barents Pride i Kirkenes. Foto: Krister Junge / FRI

Takk til alle som har bidratt til mer frihet og demokrati i året som har gått! Vi ser frem til et mer fritt og demokratisk 2020!