Opp til hver enkelt å velge sin vei

I denne veilederen har vi lagt vekt på at det er opp til hver enkelt å velge hvordan hun eller han vil forholde seg til medlemskap i en nasjonal minoritet. Ingen kan bestemme over deg. Dette er en sentral menneskerettighet. Hverken statlige myndigheter, organisasjoner, familiemedlemmer eller andre kan fortelle deg hvordan du skal leve. Og den friheten må du også respektere at andre har.

Selv om veilederen først og fremst henvender seg til personer som ønsker å «gjøre bruk» av sine minoritets­rettigheter, betyr det ikke at den er negativ til personer som ikke ønsker det. Noen føler at det viktigste for dem er å leve som vanlige nordmenn. At de tilhører de reisende er en privatsak som de ikke ønsker å dele med andre. Men de er fortsatt stolte reisende med levende romanispråk- og kultur i eget miljø.

Vanskelige spørsmål kan oppstå hvis medlemmer i den samme familien har helt ulike oppfatninger om hvordan de vil forholde seg til at de tilhører romanifolket. Hvis den ene ønsker å være aktiv i foreninger og drive påvirkningsarbeid for å fremme romanifolkets rettigheter og interesser mens den andre ønsker å holde tilhørigheten skjult, kan det oppstå konflikt.

Slike konflikter finner vi blant personer med minoritetstilhørighet overalt i verden. Men i land med sterk beskyttelse av minoritets­rettigheter har konfliktene en tendens til å avta. Dette er en av grunnene til at Helsingforskomitéen mener at slike rettigheter utgjør noe positivt for alle.

Over tid bidrar de til å avdramatisere tilhørighet til minoriteten og løfter minoritetens anseelse. Stigmatisering, diskriminering og negative stereotyper har den motsatte effekten. Majoritetens oppfatning om personer som tilhører minoritetsgrupper har ofte stor innflytelse på hvordan minoritetspersoner oppfatter sin egen tilhørighet.

Hvis det å være av reisende slekt blir sett på som noe positivt – at man tilhører en gruppe med egen kultur og språk som har hatt betydelig innflytelse på det mange oppfatter som norsk kultur – vil det være mindre «farlig» at noen får vite om tilhørigheten.

Det kan føre til at konflikter mellom de som ønsker å være åpne og aktive og de som ikke ønsker å gjøre noe ut av sin tilhørighet blir av mindre betydning.

I Helsingforskomitéen har vi i mange sammenhenger sett at kunnskap og forståelse av menneskerettighetene har en positiv effekt på relasjonene mellom personer som tilhører grupper som er i konflikt med hverandre. På våre menneskerettighetsskoler for ungdom i det tidligere Jugoslavia har vi erfart at vennskap kan utvikle seg på tvers av konfliktgrensene – bare man har muligheter for å møtes og bli kjent med hverandre.

Løsningen er å se på hverandre som mennesker med rett til å velge sin egen vei. «Jeg må respektere din rett og du må respektere min.»