Innhold

12

Anbefalinger

Helsingforskomitéen arbeider for at menneskerettighetene skal bli respektert og beskyttet. Ikke bare på papiret men i praksis. Komiteen støtter menneskerettighetsarbeid i mange europeiske land og i Sentral-Asia. I noen prosjekter har vi også arbeidet i afrikanske land og deltatt i dialoger med land i Asia (Kina, Vietnam og Indonesia). Komitéen støtter også et globalt nettverk av parlamentarikere som arbeider for religions- og livssynsfrihet.

En erfaring fra dette arbeidet er at etniske og religiøse minoriteter ofte er særlig utsatt for menneskerettighetsbrudd. Dette skyldes ikke at de er dårligere mennesker, begår mer kriminalitet eller oppfører seg provoserende, men at de har en annen levemåte, kultur eller et annet livssyn enn flertallet.

Vi mener at økt respekt for menneskerettighetene, inkludert minoritets­rettighetene, er nødvendig for å løse slike problemer.

Dessverre har også norske myndigheter begått, eller støttet private aktører som har begått, brudd på menneskerettighetene til minoritetspersoner. Men i dag forsøker de å utvikle en bedre politikk som respekterer menneskerettighetene til minoritetspersoner fullt ut.

Eksempler på virkemidler vi mener kan styrke den norske politikken er de følgende:

  • Stortinget bør vedta en egen lov som sikrer nasjonale minoriteters rettigheter, inkludert retten til kultur og språk
  • Tilskuddsordninger for å støtte minoritetskulturer bør forvaltes i nært samarbeid med personer som tilhører minoriteten
  • Regjeringen har bestemt at midlene til den kollektive oppreisningen til de reisende (romanifolket/taterne) skal brukes til å opprette en tilskuddsordning i Kulturrådet. Helsingforskomitéen mener at det må sikres at forvaltningen skjer med betydelig deltakelse fra de reisende
  • Det bør etableres et universitetssenter eller -institutt for minoritetsspråkene i Norge, som kan undervise og forske på blant annet norsk romani. Senteret må samarbeide nært med personer fra de nasjonale minoritetene
  • Regjeringen må informere skolene bedre om at de bør tilby dialog for elever som tilhører de nasjonale minoritetene og deres foreldre om hvordan skolen kan bidra til kunnskap om minoriteten og innfri elevens rettigheter fullt ut
  • Barneombudet og Likestillings- og diskrimineringsombudet bør ha egne kontaktpersoner for personer som tilhører de nasjonale minoritetene