Bli en menneskerettighetsforsvarer du også - VIPPS din gave til 20935. Du kan også bli støttemedlem og betale en årlig kontingent eller gi et fast beløp i måneden. Da blir vi enda sterkere i kampen for rettferdighet i Norge og i over 20 andre land.
Helsingforskomiteen har bursdag og markerer det med å trekke fram noen av Europas modigste mennesker, blant andre Zjanna Litvina. Med flere på laget kan vi få til enda mer.
Den uavhengige journalisten i Hviterussland har i flere tiår avdekket maktmisbruk i Hviterussland.
Da Aleksandr Lukasjenko ble valgt til president i 1994, ble Zjannas radiostasjon stengt av myndighetene. Hun etablerte en ny, privat stasjon, som også ble stengt. Løsningen var å starte sendinger fra nabolandet Polen.
Zjanna har kjempet en seig kamp for journalisters rettigheter etter at hun i 1995 startet den hviterussiske journalistforeningen. Hun har fått erfare politiets metoder, som svertekampanjer, fabrikkerte straffesaker og reiseforbud.
Journalistforeningen lar seg ikke knekke, og er med sine over 1000 medlemmer en viktig støttespiller for journalister under press.
Zjanna understreker at «moderne diktaturer» er smarte – de bygger allianser. Kontrollen over innbyggerne skjer ved hjelp av informasjon, propaganda og økonomiske pressmidler. De utgjør en trussel både mot sine egne innbyggere og mot internasjonal fred og sikkerhet.
Helsingforskomitéen støtter Zjannas kamp for menneskerettigheter.
2010 – Valg i Hviterussland
Statsledere ønsker som oftest å bli gjenvalgt. Det ville også han som blir kalt Europas siste diktator.
Drømmen må være å bli gjenvalgt med over 90 prosents oppslutning. Hviterusslands diktator, Aleksandr Lukasjenko, nøyde seg med 80 prosent i 2010. Likevel ble det bråk.
Valg gir diktatur et skinn av folkelig støtte og bedre oversikt over den politiske opposisjonen. Ideelt sett foregår det fredelig, og er så godt manipulert at få legger merke det.
Men i 2010 gikk det galt for Lukasjenko. I store demonstrasjoner fortalte folk at de ikke godtok resultatet. Jukset var for åpenbart.
Reaksjonen lot ikke vente på seg. Politiet slo hardt til. Også syv av Lukasjenkos ni motkandidater ble arrestert. Helsingforskomitéen var til stede og observerte på nært hold.
EU protesterte og Lukasjenko og 156 av hans medarbeidere fikk innreiseforbud.
I 2015 hadde han lært. De politiske rivalene var satt ut av spill. Valget ble gjennomført uten store protester. Og Lukasjenko fikk nesten 84 prosent.
Men demokratiet lar vente på seg.
40 år mot urett
Den norske Helsingforskomité er førti år. Feiringen handler om å huske historien for å være forberedt på fremtiden.
Komitéen ble etablert i 1977 for å støtte øst-europeiske demokratiforkjempere. Helsingforserklæringen fra 1975 var utgangspunktet for å presse myndighetene til å respektere menneskerettighetene.
Førti års menneskerettighetshistorie i Europa handler om store sprang fremover, som murens fall. Men fortsatt er diktatur, voldelige konflikter og intoleranse en viktig del av bildet.
Helsingforskomitéen bygger på ideen om internasjonal solidaritet. Organisasjonen bistår forfulgte aktivister, dokumenterer brudd på menneskerettighetene og underviser i menneskerettigheter over hele Europa.
I en verden preget av konflikt og straffefrihet for de mektige er menneskerettighetene nøkkelen til en fredeligere verden.
