Bli en menneskerettighetsforsvarer du også - VIPPS din gave til 20935.Du kan også bli støttemedlem og betale en årlig kontingent eller gi et fast beløp i måneden. Da blir vi enda sterkere i kampen for rettferdighet i Norge og i over 20 andre land.
Václav Havel var dramatiker, opposisjonsleder og politisk fange. Bøkene hans beskriver hvordan borgerne i kommunistdiktaturet ble tvunget til å leve med løgn.
Sovjetunionen invaderte Tsjekkoslovakia i 1968 og knuste reformene under Praha-våren. Václav Havel rapporterte om innmarsjen på Radio Free Europe. Etterpå ble han og mange andre svartelistet og overvåket. Václav Havel reagerte med å skrive Charta 77. Det var et åpent brev til myndighetene, der han ba om respekt for menneskerettighetene.
Teksten ble til en av de mest kjente protestaksjonene mot de kommunistiske diktaturene i Øst-Europa. I 1989 falt både Berlinmuren og de kommunistiske diktaturene over hele Øst Europa. Den kjente fengselsfuglen og dramatikeren ble utnevnt til president. Da Tsjekkoslovakia ble oppløst i 1993, ble Václav Havel valgt til Tsjekkias første president. Mange opposisjonspolitikere glemte sine prinsipper da de kom til makten. Václav Havels store bragd var at han sto for det samme i presidentpalasset som han gjorde i fengselet.
1989 – Året da muren falt
9. november 1989 falt jernteppet som hadde delt Europa i to siden krigen.
Syngende og dansende østtyskere og vesttyskere møttes på toppen av Berlinmuren. De var blitt gjenforenet.
Samme år falt kommunistiske diktaturene sammen over hele Øst-Europa. For svært mange europeere begynte den vanskelige ferden mot friere og åpnere samfunn – og mot høyere levestandard. En generasjon senere høres ekkoet av murens fall fremdeles. Ikke alle stater fortsatte reisen mot demokrati. Mektige land som Kina og Russland gikk motsatt vei.
Det hadde vært mange europeiske revolusjoner siden 1789. Få av dem var så dyptgripende, fredelig og vellykket som den demokratiske bølgen som rev ned muren, feiet gjennom kontinentet og videre ut i verden i 1989.
40 år mot urett
Den norske Helsingforskomité er førti år. Feiringen handler om å huske historien for å være forberedt på fremtiden.
Komitéen ble etablert i 1977 for å støtte øst-europeiske demokratiforkjempere. Helsingforserklæringen fra 1975 var utgangspunktet for å presse myndighetene til å respektere menneskerettighetene.
Førti års menneskerettighetshistorie i Europa handler om store sprang fremover, som murens fall. Men fortsatt er diktatur, voldelige konflikter og intoleranse en viktig del av bildet.
Helsingforskomitéen bygger på ideen om internasjonal solidaritet. Organisasjonen bistår forfulgte aktivister, dokumenterer brudd på menneskerettighetene og underviser i menneskerettigheter over hele Europa.
I en verden preget av konflikt og straffefrihet for de mektige er menneskerettighetene nøkkelen til en fredeligere verden.
