Rettsaken mot Ratko Mladic starter 16. mai 2012

- Rettsaken er viktig fordi den gir landene i regionen en mulighet til å ta innover seg hvilke forbrytelser som faktisk ble begått. Det er nødvendig for å bidra til en mer normalisert og tolerant samfunnsutvikling og til bedre relasjoner mellom landene på Vest-Balkan. Dette viser at oppgjøret med krigsforbrytelser ikke er et kapittel som er lukket med utleveringen av de siste ettersøkte fra Serbia til Haag, sier Helsingforskomiteens Balkanrådgver Ole Benny Lilleås.

Mladic var den øverste militære lederen for den bosnisk-serbiske hæren under krigene i det tidligere Jugoslavia. Han er tiltalt for å ha vært sentral i et kriminelt forbund for å rense store deler av Bosnia for ikke-serbisk befolkning. Flere er allerede dømt for sin deltakelse. Dermed er det også bevist at forbrytelsene har funnet sted. Det internasjonale kriminaltribunalet for Jugoslavia skal nå ta stilling til Mladics personlige straffeansvar. Folkemordet i Srebrenica og beleiringen av Sarajevo inngår i tiltalen som omfatter de svarteste kapitlene i Europas historie siden 2. verdenskrig.

– Rettsaken er viktig fordi den gir landene i regionen en mulighet til å ta innover seg hvilke forbrytelser som faktisk ble begått. Det er nødvendig for å bidra til en mer normalisert og tolerant samfunnsutvikling og til bedre relasjoner mellom landene på Vest-Balkan. Mange ønsker ikke dette og sterke krefter benekter, relativiserer eller forsøker å tie i hjel sannheten om 90-tallets forbrytelser. Mange i Serbia og ikke minst i den serbisk-dominerte delen av Bosnia anser fortsatt Mladic som en helt.

Det viser at oppgjøret med krigsforbrytelser ikke er et kapittel som er lukket med utleveringen av de siste ettersøkte fra Serbia til Haag. At samfunnet erkjenner sannheten om hva om skjedde blir en viktig utfordring til den nye regjeringen som snart skal dannes i Beograd og til sittende myndigheter i Bosnia og Hercegovina. Det er ikke nok at domstolen dømmer basert på en detaljert gjennomgang av enorme mengder bevis. Den oppvoksende generasjonen kommer til å søke sannheten i skolebøkene, i media og hos sine foreldre. Utfordringen er rett og slett å få kunnskapen fra domstolen ut blant folk.