Årsrapport: Slik står det til med menneskerettighetene

Revolusjon i Armenia, valg i Russland og internasjonal oppmerksomhet om overgrep i Tsjetsjenia. 2018 har vært et svært innholdsrikt år for menneskerettighetene.

Helsingforskomiteens årsrapport for 2018 er klar, og i år som i fjor er den fylt med historier om modige mennesker som kjemper mot urett og for grunnleggende rettigheter i Europa, Nord-Amerika og Sentral-Asia.  

– Vi legger bak oss et innholdsrikt år for menneskerettighetene. Vi har både oppnådd flotte resultater i Armenia og fremgang Usbekistan, samtidig som vi har rettet fokus mot menneskerettighetsbrudd i Russland og Aserbajdsjan, forteller Bjørn Engesland, generalsekretær i Den norske Helsingforskomité. 

Internasjonal oppmerksomhet 

Årsrapporten inneholder 40 sider med historier og fortellinger fra og om modige menneskerettighetsaktivister verden over.

I årsrapporten kan du blant annet lese om hvordan vi fikk internasjonal oppmerksomhet rettet mot menneskerettighetsbruddene i Russland under verdensmesterskapet i fotball, og den grunnløse fengslingen av den ledende menneskerettighetsaktivisten Oyub Titiev i Tsjetsjenia.   

Les også om hvordan vi fortetter å jobbe med sivilsamfunnsaktører i Aserbajdsjan som kjemper mot alle odds. 2018 kommer nemlig til å bli husket som det året vi begynte å vinne frem i kampen mot myndighetenes stadige fengsling av kritiske stemmer i Aserbajdsjan. 

LES HELE RAPPORTEN HER 

Rapporten er også en fin måte å bli kjent med Helsingforskomiteens ansatte. Ivar Dale, tar oss på en rundtur fra Dushanbe til Geneva for å få gjennomslag i FN. Samtidig lar Lene Wetteland observere Armenia i øyeblikket de kastet det korrupte regimet i en fredelig revolusjon og byttet det ut med ledere som ble valgt i frie og rettferdige valg. 

Bli også med til Bosnia og Serbia sammen med Enver Djuliman og 19 elever fra Drammen videregående for å lære om fred og forsoning i post-krigsherjede Balkan.  

Bekymret for utviklingen i Europa 

Samtidig som vi har mye å feire i 2018, ble årsskiftet en tung start for Europa. Det var ikke overraskende, men fortsatt veldig trist, da Freedom House som årlig rangerer landene i verden etter frihet og demokrati, nylig annonserte at Ungarn ikke lenger kan kalle seg et fritt land. Bakgrunnen er at demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene i landet har blitt så sterkt svekket. 

Derfor vedtok årsmøtet til Den norske Helsingforskomité en resolusjon som nettopp setter utviklingen i Europa i fokus, særlig Ungarn, Polen og Romania, og ber norske myndigheter om å styrke sitt arbeid for å sikre demokrati og grunnleggende rettigheter i de nærliggende områdene. 

LES RESOLUSJONEN HER 

– I 2019 har vi to valg: Vi kan enten slå oss til ro med at flere brudd på menneskerettighetene vil finne sted og at autoritære krefter vil få større fotfeste. Eller så kan vi som menneskerettighetsforsvarere stå sammen og kjempe mot disse kreftene, sier Engesland. 

Nytt tilskudd til rådet  

Under årsmøtet ble også stortingsrepresentant Åsmund Aukrust (Ap) valgt inn som nytt rådsmedlem i Den norske Helsingforskomité. Aukrust har bakgrunn som nestleder i AUF og har vært en av flere visepresidenter i International Union of Socialist Youth. Aukrust er valgt inn på Stortinget for perioden 2017-2021 som representant for Akershus og sitter i dag i Energi- og miljøkomiteen. 

– Vi er svært glade for å få Aukrust inn i rådet. Helsingforskomiteen ønsker å ha en stor bredde av representanter fra de forskjellige partiene og sivilsamfunn, noe Aukrust er med å bidra til, sier Engesland.