Studentene ved USN har tolket hendelsene under folkemordet i Srebrenica, og laget visuelle uttrykk basert på disse grusomhetene. Uttrykkene skal bli til en utstilling i juni og et første utkast henger nå ved USN i Drammen. Fredag 28. februar kom Bosnia Hercegovinas ambassadør til Norge på besøk til Drammen for å se hvor langt studentene har kommet.
— Dette prosjektet bidrar til å øke bevisstheten hos studenter, og gå i dybden på folkemordet i Srebrenica, sier ambassadør Nedim Makarević og fortsetter:
— De skaper noe som huskes, slik at historien forhåpentligvis ikke gjentar seg.
Rørt av oppgaven
Kenny Nguyen (19) er en av studentene som tar bachelor i visuell kommunikasjon, og som har tolket og arbeidet med prosjektet. Det har vært mange sterke inntrykk underveis i undervisningen, og krigen var større og mer omfattende enn han selv trodde.
— For meg var hendelsene i Srebrenica så godt som ny informasjon, og derfor mye å ta innover seg. I starten satt vi i grupper for å lære mest mulig om folkemordet, og diskutere alt som foregikk, sier han.
På denne måten slapp også studentene å sitte alene med de grusomme historiene. Det har vært en tøff oppgave for flere, hvor noen også har felt en tåre i arbeidet.
Hannah Kongrød (20) syntes oppgaven har vært utfordrende, men først og fremst spennende. I tillegg til tekniske krav, har studentene måtte ta hensyn til berørte.
— Det er viktig å tenke som et medmenneske, og vise hensyn, forklarer visuell kommunikasjon-studenten.
– Unge har en viktig rolle
Fra Helsingforskomiteen er det seniorrådgiver Enver Djuliman som har bidratt med innspill til oppgaveutforming og kunnskap om folkemordet. Han har selv flyktet fra Bosnia til Norge under krigen, og arbeider stadig med forsoning i hjemlandet sitt.
— Ungdom på Vest Balkan har arvet konflikten som innebærer mange forbrytelser, inkludert folkemordet i Srebrenica. Forsoning på Vest Balkan er en forutsetning for fred og utvikling, sier han.
Djuliman mener de unge både må lære og forstå fortiden, for å kunne bidra til forsoning nå og i fremtiden.
— De unge er fremtidens politikere, jurister, lærere, journalister, kunstnere og menneskerettighetsaktivister. De vil forhåpentligvis bidra positivt i denne, og i andre konflikter i verden.
Han påpeker også hvor viktig selve arbeidsprosessen til utstillingen er, da studentene lærer om krigen og folkemordet på en unik måte. Utstillingen viser at kunstnere har en viktig rolle i forståelse av konflikt, bearbeidelse av dens konsekvenser og bidrar til forsoningsprosessen.
Hvorfor Srebrenica?
Prorektor ved USN Kristian Bogen er også stolt over arbeidet med markeringen, og mener det er viktig å formidle Srebrenicas historie videre til neste generasjon.
— Folkemordet i Srebrenica, så nært oss i tid og sted, er en alvorlig påminnelse for oss alle om hva som kan skje dersom vi ikke hegner om de grunnleggende prinsippene for fred, demokrati og menneskeverd, sier prorektor Bogen.
Bogen påpeker også hvor viktig det er å minnes arbeidet for fred og menneskeverd, som blant annet skjer gjennom FNs bærekraftsmål. Han trekker frem mål 16, «fred og rettferdighet», som handler om å fremme fredelige og inkluderende samfunn.
— Jeg er stolt over at studenter og ansatte ved universitetet gjennom dette prosjektet, og annet samarbeid med Den norske Helsingforskomité, kan gi bidrag som legges merke til, fortsetter Bogen.
— Vi ønsker at studentene våre skal kunne ta det de lærer inn i en større, global sammenheng. Dette prosjektet bidrar absolutt til det.
I markeringen av 25 år etter folkemordet i Srebrenica, vil utstillingen vises i Oslo og Bergen i juni.