Tadsjikistan

Nord for Afghanistan og vest for Kina finner du fjellandet Tadsjikistan – fattigst av alle tidligere sovjetrepublikker, men kanskje også vakrest!

Tadsjikistan

  • Styreform: Republikk, enhetsstat
  • Hovedstad: Dusjanbe
  • Innbyggere: 7,1 millioner
  • Religion: Islam (sunni)
  • Språk: Tadsjikisk, diverse minoritetsspråk
  • Beliggenhet: Sentral-Asia
  • Demokrati-indeks: Ikke fritt, 11/100

Med blikkstille innsjøer og storslagne fjell er Tadsjikistan blant de mest naturskjønne land i hele det tidligere Sovjet. Det lille landet har også en rik og spennende historie som strekker seg flere tusen år tilbake i tid. Likevel er Tadsjikistan relativt ukjent for de fleste i Vesten, og når det en sjelden gang når avisoverskriftene handler det som oftest om korrupsjon og brudd på menneskerettighetene. 

Tadsjikistan har i senere år vært preget av en brutal undertrykkelse av politisk opposisjon og grove brudd på menneskerettighetene. Landets myndigheter har forbudt den politiske opposisjonen, fengslet hundrevis av motstandere og utradert ytringsfriheten. 

Tadsjikistan i dag

Borgerkrigen på nittitallet smadret Tadsjikistans allerede svake økonomi. Over 20 år etter borgerkrigen er Tadsjikistans økonomi fremdeles meget svak. Det er for eksempel akutt mangel på jobber – så mange som en million tadsjikere livnærer seg i utlandetMen heller enn å bygge opp økonomien prioriterer regimet å sikre egen makt.

Siden særlig 2015 har landet vært inne i en regelrett menneskerettighetskrise hvor myndighetene på brutalt vis har knust all politisk motstand, forbudt landets eneste opposisjonsparti og fengslet hundrevis av politiske motstandere, hvorav mange har blitt grovt torturert. Det finnes nå ingen reell ytringsfrihet, pressen er ufri og domstolene er kontrollert av myndighetene. Det autoritære systemet, den allestedsnærværende korrupsjonen og den fraværende rettssikkerheten ligger som en hemsko rundt Tadsjikistans økonomi og jager samtidig bort potensielle utenlandske investorer. Kombinasjonen av brutal undertrykkelse og svært høy fattigdom er farlig og kan i verste fall true Tadsjikistans stabilitet. 

Helsingforskomiteen

Helsingforskomiteen har jobbet i og med Tadsjikistan siden 90-tallet, gjennom blant annet støtte til sivilsamfunn og menneskerettighetsorganisasjoner. Vi har også observert flere valg i landet, driver med internasjonalt påvirkningsarbeid. Under den pågående menneskerettighetskrisen som særlig tiltok i kraft i 2015 har vi avdekket og dokumentert omfattende brudd på menneskerettighetene, deriblant utstrakt tortur, hundrevis av politisk motiverte fengslinger, trakassering, vold og trusler mot dissidenters familiemedlemmer, forfølgelse av advokater inkludert fengsling av dem og i noen tilfeller deres familiemedlemmer. 

Vi publiserer jevnlig pressemeldinger og uttalelser om forhold i landet, og jobber aktivt for at demokratiske land skal ta opp menneskerettighetssituasjonen med Tadsjikistans myndigheter, og også innføre målrettede sanksjoner mot myndighetspersoner som er ansvarlig for de verste menneskerettighetsbruddene. Ved to tilfeller har vårt arbeid ført til at tadsjikiske aktivister arrestert i utlandet har unngått utlevering til hjemlandet.  

Historie

Tadsjikistans historie er rik og mangfoldig. Området som i dag utgjør Tadsjikistan har tilhørt persiske riker, blitt erobret av Aleksander den Store, samt av det islamske kalifat, mongolene og andre. I 1868 tok det russiske imperiet kontroll over området, og etter kommunismens inntog ble den autonome tadsjikiske sovjetrepublikk opprettet i 1924, da som en del av Usbekistan.

Fem år senere fikk Tadsjikistan status som selvstendig sovjetrepublikk. Etter uavhengigheten fra Sovjet i 1991 kastet regionale stridigheter og politisk uro landet ut i en blodig borgerkrig som varte i fem år og etterlot mellom 50 000 og 10 000 døde. Nåværende president, Emomali Rakhmon, har sittet ved makten siden 1992 og styrt landet med stadig hardere hånd.

Tidslinje 

  • 1868: Området innlemmes i det russiske imperiet 
  • 1921: Blir en del av Sovjetunionen 
  • 1991: Uavhengighet 
  • 1992: Borgerkrig bryter ut 
  • 1994: Emomali innsettes formelt som president 
  • 1997: Borgerkrigen avsluttes 
  • 2015: Landets viktigste opposisjonsparti forbys, hundrevis av opposisjonelle fengsles 
  • 2016: Grunnloven endres – presidenten kan sitte livet ut 

Kontakt

Employee

Ivar Dale

Seniorrådgiver, Sentral-AsiaEmail: [email protected]Phone: +41 78 907 3558 / +47 93 67 19 00Twitter: @IvarDale
Read article "Ivar Dale"

Employee

Marius Fossum

Stedlig representant i Sentral-AsiaEmail: [email protected]Phone: +7-771-506-4955Twitter: @Marius_Fossum
Read article "Marius Fossum"

Employee

Hilde Sandvær

Fungerende kommunikasjonssjefEmail: [email protected]Phone: +47 95 72 21 08Twitter: @HSandvr
Read article "Hilde Sandvær"