Serbia

På Balkanhalvøya ligger Serbia – Vest-Balkans største og mest folkerike land.

Serbia

  • Styreform: Republikk
  • Hovedstad: Beograd
  • Innbyggere: 7,3 millioner
  • Religion: Ortodoks kristendom, katolsk kristendom, islam
  • Språk: Serbisk, ungarsk, albansk
  • Beliggenhet: Vest-Balkan, Europa
  • Demokrati-indeks: Fritt, 73/100

Rundt 80 prosent av serberne er ortodoks kristne – den ortodokse kirke står derfor sterkt i landet. Det samme gjør den sørslaviske, kristne feiringen «Krsna Slava». De fleste serbiske familier har sin egen skytshelgen som feiringen dedikeres til. Gjennom feiringen av «Krsna Slava» hedrer og opprettholder serberne forbindelsen til sine forfedre og sin opprinnelse.

Serbia i dag

Serbia er den eneste staten på Vest-Balkan som fortsatt er i konflikt med det internasjonale samfunnet på grunn av sin rolle i de jugoslaviske krigene. Dette har de vært siden 1992. Serbia anerkjenner fortsatt ikke Kosovo som en egen stat, noe som hindrer kosovisk medlemskap i både FN, EU og andre internasjonale organisasjoner. Serbisk anerkjennelse av Kosovo er blant EUs mest sentrale krav. Det vanskelige forholdet til omverdenen utgjorde en stor utfordring: Serbia led lenge under internasjonale sanksjoner innført under borgerkrigen i Bosnia.

I tillegg er den menneskerettslige situasjonen i landet ikke optimal. Situasjonen er vanskelig for minoriteter, og spesielt for de som er en del av LHBTI-miljøet. I tillegg er det mangel på pressefrihet, begrenset rettsikkerhet og korrupsjon. Mange unge mennesker har falt utenfor arbeidslivet, og forlater derfor Serbia i håp om å finne lykken i vesten. Ofte med den hensikt å aldri vende tilbake.

Helsingforskomiteen

Den norske Helsingforskomité har vært aktive i Serbia siden begynnelsen av 1990-tallet, og var blant organisasjonene som støttet opprettelsen av Den serbiske Helsingforskomité. Engasjementet har også involvert støtte til uavhengige medier, lukkede institusjoner og prosjekter som retter seg mot LHBTI-personer.

I samarbeid med lokale organisasjoner har vi i over 20 år observert menneskerettigheter og den demokratiske utviklingen i landet. Helsingforskomiteen har også organisert mer enn 50 menneskerettighetsskoler for over 1200 deltakere. Vi har og samarbeidet med universiteter fra byene Novi Sad og Novi Pazar om universitetenes rolle i fredsbygging.

Historie

Slaverne bosatte seg på Balkan på 600-tallet. Den første serbiske statsdannelsen vokste fram på 1000-tallet med det serbiske middelalderriket. På 1300-tallet omfattet staten store deler av Balkan – både Serbia, Montenegro Albania, Makedonia og Nord-Hellas – og den serbiske stat hadde på mange måter nådd sitt høydepunkt. Siden gikk det serbiske riket i oppløsning, og osmanerne tok over styringen i 400-500 år etter det velkjente slaget på Kosovosletta i 1389. Serberne tapte, men slaget ble i de kommende århundrene det sentrale motivet på serbisk identitet: minnene om Serbias storhet levde videre i folkesanger og diktning.

På 1800-tallet oppsto det serbiske motstandsbevegelser. Det hele resulterte i et serbisk autonomt fyrstedømme under osmansk overherredømme. I 1878 ble Serbia anerkjent som en selvstendig stat, og ideen om et Stor-Serbia vokste frem. Etter første verdenskrig ble Jugoslavias forløper opprettet: kongeriket av serbere, kroater og slovenere. Jugoslavia eksisterte frem til starten av 90-tallet da flere av statene brøt ut og ble selvstendige. Både Serbia og Montenegro ble igjen i det som ble kalt Rest-Jugoslavia,  som fra 2003 fikk navnet Serbia og Montenegro. En rekke væpnede konflikter brøt ut i de tidligere jugoslaviske statene. Til tross for at Serbia ikke offisielt deltok i krigshandlingene, støttet de utbryterrepublikkene. Serbia og Kosovo hadde et spesielt kjølig forhold, da Kosovo ønsket løsrivelse fra Serbia, noe de ikke fikk før i 2008. Det hele kulminerte i internasjonale sanksjoner mot Serbia, og i mars 1999 startet NATO bombing av mål i hele Serbia.

I 2006 skilte Serbia og Montenegro lag, og Serbia var på nytt en selvstendig stat. Først i 2011 gikk Serbia og Kosovo inn i fredsforhandlinger. I januar 2014 startet tiltredelsessamtaler mellom Serbia og EU.

Tidslinje

  • 1389: Slaget på Kosovosletta
  • 1878: Serbia blir selvstendig
  • 1912-1913: Balkankrigene
  • 1919: Opprettelsen av Jugoslavias forløper: kongeriket av serbere, kroater og slovenere
  • 1941: Serberne kjemper mot fascismen
  • 1945: Jugoslavia samles igjen
  • 1991: Oppløsning av tidligere Jugoslavia, Serbia og Montenegro går sammen om en forbundsstat
  • 1999: NATO-bombing av Serbia
  • 2003: Forbundsstaten blir hetende Serbia og Montenegro
  • 2006: Serbia blir selvstendig
  • 2013: Brussel-avtalen: med sikte på normalisering av forholdet mellom Serbia og Kosovo
  • 2018: Serbia har fortsatt ikke anerkjent Kosovo som selvstendig stat