Krigens grusomheter utspiller seg i Ukraina. Det er derfor viktig å legge grunnlag for et rettferdig rettsoppgjør. Den norske Helsingforskomité vedtok følgende oppfordringer til den norske regjeringen på årsmøte 27. april:
- Støtt og bidra aktivt til et internasjonalt rettsoppgjør som holder president Putin og hans nærmeste ansvarlig. Det er russiske myndigheter som «beordrer, oppfordrer til eller oppmuntrer til» forbrytelsene som blir begått av russiske soldater og deres nærmeste overordnede, eller som kunne ha stoppet dem.
- Støtt og bidra aktivt til initiativ for å inkludere aggresjonsforbrytelsen som Russland har begått mot Ukraina i rettsoppgjøret. Det er Russlands angrep på Ukraina som utgjør rammen for krigsforbrytelsene som blir begått i landet. Den internasjonale straffedomstol (ICC) har ikke jurisdiksjon over denne forbrytelsen i Ukraina, men kan etterforske den som kontekst for de andre forbrytelsene den etterforsker.
- Øk støtten til internasjonal straffejustis, slik at ICC, andre internasjonale domstoler og også norsk politi og påtalemyndighet kan bidra effektivt til å sikre rettferdige rettsoppgjør og bekjempe straffrihet. Denne støtten må ikke bare omfatte Ukraina, men gjelde for alle situasjoner hvor det begås krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten eller folkemord.
Bakgrunn
24. februar 2022 startet Russland en fullskala militær invasjon av Ukraina. Russiske styrker har gjennomført angrep som har forårsaket omfattende sivile dødsfall og skader. Et stort antall sivile bygninger, inkludert sykehus, skoler og hjem, er blitt beskutt og ødelagt. Det er rapportert om tortur og voldtekter, og om vilkårlige angrep som kan være krigsforbrytelser. Russlands angrep på Ukraina er en aggresjonsforbrytelse, som president Putin og hans nærmeste krets er ansvarlige for.
Angrepet på Ukraina kommer etter åtte år med russisk deltakelse i den væpnede konflikten i det østlige Ukraina, som har ført til tusenvis av drepte og 1,5 millioner flyktninger og internt fordrevne. Sivilbefolkningen i de konfliktrammede områdene lever i en kritisk situasjon hvor deres fysiske sikkerhet og retten til liv, mat, helse, utdanning og bolig blir krenket.
Parter i væpnede konflikter er forpliktet til å skille mellom sivile og stridende, og til å ta forholdsregler for å beskytte sivile og andre ikke-stridende mot krigens farer. Russland har forpliktet seg ved å skrive under på Genévekonvensjonene og internasjonale menneskerettighetskonvensjoner.
Kontakt oss
Employee