Kirgisistan

Ved foten av fjellkjeden Tian Shan pågår tautrekningen om hvilken retning Kirgisistan skal ta. Etter to revolusjoner er svaret fortsatt ikke åpenbart.

Kirgisistan

  • Styreform: Republikk, enhetsstat
  • Hovedstad: Bisjkek
  • Innbyggere: 5,6 millioner
  • Religion: Islam (sunni), kristendom (russisk ortodoks)
  • Språk: Kirgisisk og russisk
  • Beliggenhet: Sentral-Asia
  • Demokrati-indeks: Delvis fritt, 37/100

Kirgisistan har alltid vært det mest tilgjengelige av de fem landene i Sentral-Asia, en kombinasjon av moderne, tradisjonsrikt og med en betydelig fattigdom. Kirgisistan er sammensatt både politisk og etnisk. Uenigheter mellom de styrende har brakt to revolusjoner, i 2005 og 2010, mens konflikt mellom kirgisere og usbekere har ført til voldelige opptøyer og hundrevis av drepte, sist i 2010.   

Det kan ofte virke som om Kirgisistan i demokratisk sammenheng tar to steg frem for å så ta ett tilbake. I perioder har landet vært en «demokratisk øy» i regionen, i andre et høyst repressivt regime. I dag er Kirgisistan vanskelig å definere – samtidig som det er friere enn sine naboer på noen områder, er det umulig å overse åpenbare menneskerettighetsbrudd som foregår på andre. Demokratiet er fortsatt skjørt, og politiske angrep på journalister, opposisjon og etniske minoriteter forekommer stadig. 

Kirgistan i dag

Etter aprilrevolusjonen i 2010 brøt det ut voldelige sammenstøt mellom etniske kirgisere og usbekere i de to fylkene Osj og Jalalabad sør i landet. Over tre dramatiske dager ble det anslått at rundt 400 mennesker ble drept. Kirgisistan har blitt kritisert for ensidig fokus på etniske usbekere i rettsoppgjøret som fulgte, selv om det største antallet døde var blant usbekere, er det også flest usbekere som har blitt dømt. En av dem er menneskerettighetsaktivisten Azimzhan Askarov fra Bazar-Korgan like utenfor Jalalabad, som sitter fengslet på livstid til tross for at FNs Menneskerettighetskomité har oppfordret Kirgisistan til å løslate ham.

Under Atambajevs presidentperiode ble en rekke nyhetsbyråer og journalister utsatt for press ved at de ble dømt til å betale store pengesummer for å ha «fornærmet» presidenten i nyhetsartikler. Selv om Atambajev senere har trukket tilbake flere pengekrav, har dette vært et tilbakeskritt for demokratiet i landet. Muntlige angrep fra presidenten på fremtredende menneskerettighetsaktivister likeså. I dag er Kirgisistan preget av politisk kamp mellom nåværende president Sooronbaj Zjejenbekov og flere andre politiske grupperinger, deriblant Atambajevs støttespillere og tidligere opposisjonsmedlemmer. 

Helsingforskomiteen

Den norske Helsingforskomité har vært engasjert i Kirgisistan siden slutten på 90-tallet, med gjentatte reiser til landet inntil vi i 2006 åpnet vårt første Representasjonskontor for Sentral-Asia nettopp i Bisjkek, Kirgisistan. Gjennom kontoret styrket vi vårt nettverk i regionen betydelig, og begynte å tilby et småpottfond for menneskerettighetsorganisasjoner i samtlige fem sentral-asiatiske republikker. Tilstrammingen mot sivilsamfunnet under president Bakijev rammet imidlertid også oss, og i juni 2008 ble kontoret raidet av sikkerhetspolitiet og stengt. Vår representant ble deportert og erklært persona non grata for ti år. Kontoret ble flyttet til nabobyen Almaty i Kasakhstan, hvor det fortsatt befinner seg.

Etter aprilrevolusjonen i 2010, ble imidlertid Helsingforskomiteen invitert tilbake til Kirgisistan, og vi var derfor blant de første utenlandske organisasjoner til å rapportere fra Osj under tragedien som utspilte seg der i juni samme år. I dag er Helsingforskomiteen bredt engasjert med prosjekter i Kirgisistan, blant annet innen områdene tortur, etnisk diskriminering, pressefrihet og religionsfrihet. 

Historie

I likhet med øvrige republikker i det tidligere Sovjetunionen, ble Kirgisistan uavhengig i 1991. Den første tiden ble landet ledet av akademikeren Askar Akajev, som i 2005 måtte flykte til Moskva under landets første revolusjon. Store folkemengder krevde presidentens avgang etter anklager om valgfusk og korrupsjon, og grunnet utbredt frustrasjon over sosiale problemer som fattigdom og arbeidsløshet.  

Ny president i Kirgisistan ble Kurmanbek Bakijev, som snart gikk hardt til verks mot både opposisjon, journalister og menneskerettighetsaktivister. Mot slutten av hans periode ble nære familiemedlemmer, som hans sønn og bror, innsatt i sentrale posisjoner i regjeringen. I april 2010 brøt opptøyer ut i landet, og Bakijev led samme skjebne som sin forgjenger under landets andre revolusjon da han selv måtte flykte, til Minsk. Over 80 mennesker ble skutt og drept da folkemengdene stormet presidentpalasset i Bisjkek. En midlertidig regjering tok over under ledelse av Roza Otunbajeva, senere med Almazbek Atambajev som president og med gradvis overgang til parlamentarisk styresett. 

Tidslinje

  • 1991: Selvstendighet, president Askar Akajev 
  • 2005: Tulipanrevolusjonen, president Kurmanbek Bakijev  
  • 2010: Den andre revolusjonen, president Roza Otunbajeva 
  • 2010: Voldelige sammenstøt i Osj og Jalalabad 
  • 2011-2017: President Almazbek Atambajev 
  • 2017: President Sooronbaj Zjejenbekov 

 

Kontakt

Employee

Ivar Dale

Seniorrådgiver, Sentral-AsiaEmail: [email protected]Phone: +41 78 907 3558 / +47 93 67 19 00Twitter: @IvarDale
Read article "Ivar Dale"

Employee

Marius Fossum

Stedlig representant i Sentral-AsiaEmail: [email protected]Phone: +7-771-506-4955Twitter: @Marius_Fossum
Read article "Marius Fossum"

Employee

Hilde Sandvær

Fungerende kommunikasjonssjefEmail: [email protected]Phone: +47 95 72 21 08Twitter: @HSandvr
Read article "Hilde Sandvær"