Brudd på menneskerettighetene: Dokumentere for å ansvarliggjøre

Det internasjonale samfunnet forplikter seg til å respektere og sikre menneskerettighetene ved å være medlem i blant annet FN og Europarådet. Statene har også slutte seg til internasjonale konvensjoner som beskytter menneskerettighetene og humanitære standarder. Altfor ofte skjer brudd på menneskerettighetene allikevel, og forpliktelsene settes til side.  

Dette gjør vi for å få brudd på menneskerettighetene fram i lyset:

• Vi dokumenterer svikt i politi og rettsvesen. Korrupte politifolk og politikere angriper aktivister og journalister som avslører ulovlighetene deres.  
• Vi dokumenter hvordan autoritære myndigheter begrenser grunnleggende friheter, som retten til å møtes og organisere seg.  
• Vi dokumenterer hva land med svakt utviklet demokrati gjør for å sikre valgseier – med å fengsle politiske motstandere, sensurerer media og jukse med valgresultatet.  
• Vi dokumentere krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i konfliktsituasjoner.  

Finner fakta

Det er farlig å dra til området der forbrytelsene skjer og vanskelig å skaffe oversikt over dem beordrer og utfører forbrytelsene.  

En viktig satsing er etableringen av Natalia Estemirova Dokumentasjonssenter, som samler, analyserer og gjør søkbar dokumentasjon av brudd på menneskerettighetene og humanitær rett i Nord-Kaukasus. Et liknende prosjekt tar for seg Ukraina-konflikten.  

I disse prosjektene samarbeider vi med Case Matrix Network om IT-løsninger for effektiv behandling av store mengder informasjon og dokumentasjonsmetoder. 

Grove brudd på menneskerettighetene

Vi dokumenter også enkeltsaker for å fremme etterforskning og tiltaler under universell jurisdiksjon. Dokumentasjonen må vise at navngitte enkeltpersoner er strafferettslig ansvarlig for internasjonale kjerneforbrytelser som krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og tortur.  

Etter folkeretten kan enhver stat etterforske slike saker uansett hvor forbrytelsene fant sted. Noen stater har etablert kapasitet og kompetanse til å gjøre det. I Norge har det vært flere slike saker, blant annet mot personer fra Bosnia-Hercegovina og Rwanda. Les mer om Bosnia-Hercegovina her.

Innføring av Magnitskij-sanksjoner for grove menneskerettighetsbrudd blant annet i USA, Canada, Storbritannia og de baltiske statene gir nye muligheter for å fremme enkeltsaker. Her må dokumentasjonen vise at en myndighetsperson har begått korrupsjon eller grove menneskerettighetsovergrep mot varslere eller menneskerettighetsforkjempere. 

Den klassiske rapporten om brudd på menneskerettighetene nøyer seg med å beskrive hvilke overgrep ofrene er blitt utsatt for fra statlige myndigheter. Den appellerer til staten om å ansvarliggjøre de personene som står bak. Det samme gjør dommer i internasjonale menneskerettighetsdomstoler og andre menneskerettighetsorganer. 

Dokumentasjon av internasjonale kjerneforbrytelser går lengre i og med at en også må dokumentere hvilke enkeltpersoner som har størst ansvar for eller utførte overgrepene. Det samme gjelder dokumentasjon av grove brudd på menneskerettighetene for målrettede sanksjoner («Magnitskij-sanksjoner»). 

Dokumentasjonsarbeid er krevende og tar ofte lang tid men er blant de viktigste måtene å fremme mer respekt for menneskerettighetene på. Straffrihet for grove overgrep legger grunnlaget for nye overgrep.