Skeive flyktninger – hva trengs og hva gjør vi?

Russlands invasjon av Ukraina har ført til den største flyktningkrisen i Europa siden andre verdenskrig. Mer enn 4,5 millioner mennesker er drevet på flukt fra Ukraina. Menneskerettighetsaktivister, journalister, politiske opposisjon og andre grupper med høy risiko for å rammes av menneskerettighetsbrudd som lhbtiq+-personer, ser ingen annen løsning enn å forlate Russland og Belarus i frykt for lange fengselsstraffer og økt voldsnivå. Ukraina var også frihavn for mange menneskerettighetsaktivister på flukt, som nå må flykte på nytt.

Mange flyktninger har allerede kommet til Norge, og flere vil komme. Den norske Helsingforskomité, Skeiv Verden og FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold har sendt brev til UDI og norske asylmottak med konkrete anbefalinger for hvordan man kan ivareta behov som er særegne for denne målgruppen på en best mulig måte, både ved ankomst til Norge, og som norsk organisasjon på utenlandsoppdrag. Brevet omhandler personer fra alle tre land, i og med at det i fluktsituasjonen har mange av de samme behovene, uavhengig av opprinnelsesland.

– Ukraina, Russland og Belarus er blant Europas verste land å være skeiv i, selv om man har sett noe bedring i Ukraina de siste årene. Vi vet at når det generelle voldsnivået øker i samfunnet så rammes grupper som allerede er utsatt for vold og diskriminering særlig hardt. Vi har allerede fått meldinger om vold og overgrep, og frykter at det er store mørketall, sier Mina Wikshåland Skouen, som er seniorrådgiver for likestilling og ikke-diskriminering.

Brev om Skeive flyktninger