Urolige veivalg i Moldova

Trump, Biden og Covid-19. Skjer det annet? Javisst! Det er presidentvalg i Moldova. Helsingforskomiteen tar turen.

Finnes det fortsatt pauserom som ikke er koronastengt i Norge? I så fall må ordet “valg” ved kaffekanna snart være ensbetydende med showdown i USA. Men selv om vår oppmerksomhet naturlig dras mot amerikanske valglokaler skal presidenter, statsministre, parlamenter og borgermestre fortsatt velges i verden for øvrig.

Søndag er det presidentvalg i Moldova. Det blir avgjørende for retningen et av Europas fattigste land, kanskje det fattigste, vil ta i årene som kommer.

Flere er bekymret for at valget kan lede til opptøyer lik dem som brøt ut i kjølvannet av presidentvalget i Hviterussland i august, eller etter parlamentsvalget Kirgisistan i oktober. Hos sistnevnte førte demonstrasjonene til landets tredje revolusjon, eller statskupp, alt etter øyet som ser. I Hviterussland pågår fortsatt en høydramatisk stand-off mellom Lukasjenko og opposisjonen, uten klar løsning i sikte.

Åtte kandidater stiller i Moldovas presidentvalg. Sjansen er stor for at ingen av dem drar inn over 33% av stemmene, noe som vil føre til omkamp om vel to uker. Det avgjørende slaget forventes å stå mellom de to klart mest populære kandidatene – sittende president Igor Dodon fra Moldovas sosialistiske parti (PSRM) og tidligere statsminister Maia Sandu fra Partiet for handling og solidaritet (PAS).

Moldova er en av femten tidligere sovjetrepublikker, kjent i den for lengst nedlagte union for sin vinproduksjon, sin folkemusikk og sitt økonomiske uføre. Alt dette har landet tatt med seg inn i uavhengigheten. Mange snakker russisk, men hovedspråket er allikevel rumensk. For utrente norske ører kan en TV-debatt i Moldova lyde til forveksling likt italiensk. At Moldova ligger i et kuriøst europeisk veikryss ser man også ved at størsteparten av landets eksporter går til Romania og Italia, med Russland og Tyskland på delt andreplass.

Åtte kandidater stiller i Moldovas presidentvalg. Sjansen er stor for at ingen av dem drar inn over 33% av stemmene, noe som vil føre til omkamp om vel to uker.


Ivar Dale

Den russiskstøttede utbryterrepublikken Transnistria utgjør en betydelig flik av kartet langs grensa til Ukraina. Der har den ligget siden krigen tidlig på 90-tallet. Til tross for egen hær, flagg og endog valuta, er Transnistrias grenser langt mer «porøse» enn dem man ser rundt tilsvarende de facto republikker som «Folkerepublikken Donetsk» i Ukraina eller Abkhazia i Georgia. Også norske turister kan besøke uten videre forberedelser, samtidig som moldovske sentralmyndigheter har ikke kontroll over området.

Gitt dette bakteppet, er det ikke til å komme utenom at søndagens valg kan bli oppfattet som et veivalg mellom Europa på den ene side og Russland på den andre. Men moldovsk politikk er en komplisert affære og bør ikke overforenkles til ren dragkamp mellom øst og vest. Inntil nylig var landets president og landets statsminister fra stridende leire, en løsning som nok overgikk selv vårt hjemlige regjeringspuslespill.

Allikevel representerer de to hovedkandidatene åpenbart motstridende retninger. President Dodon besøker hyppig sin nære presidentkollega Vladimir Putin i Moskva og sier offentlig at hans største håp om pengestøtte ligger hos ham, og gejnnom Molodvas fortsatte deltakelse i post-sovjetisk samarbeid. Maria Sandu har derimot studert på Harvard i USA og er for integrasjon med EU.

Den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov hevdet i et intervju nylig at USA ønsker å skape en «verkebyll» i Moldova og anklager vesten for å planlegge en fargerevolusjon i landet. Andre mener tvert om at det er Russland som er tyngst inne med rådgivere som arbeider for den sittende presidentens kandidatur.

Maia Sandu toner selv ned oppfatningen av presidentvalget som en konfrontasjon mellom øst og vest. Hun understreker behovet for juridiske reformer og kamp mot korrupsjon og advarer om at Moldova kan ende opp som en «failed state» om det ikke straks tar grep.

Moderne valgfusk kan ta mange former, og opposisjonen har pekt at et stort antall moldovske valglokaler i år har blitt opprettet i Russland, hvor russiske myndigheter har tilgang til passinformasjon for tusenvis av moldovske migranter. Under tidligere valg har stemmekjøp blant moldovere i utbryterrepublikken Transnistria vært tema. Transnistria har, i likhet med ikke-anerkjente de facto uavhengige stater i land som Ukraina og Georgia, sterke bånd til russiske myndigheter.

I de neste dagene vil Dodon og Sandu fulgt av mange øyne i både øst og vest. Om enn ikke fullt så mange som følger Trump og Biden.

Kontakt

Employee

Ivar Dale

Senior fagrådgiverE-post: [email protected]Telefon: +380 (50) 610 76 45 / +47 93 67 19 00Twitter: @IvarDale
Read article "Ivar Dale"