– Bosnia-Hercegovina har blitt styrt av mer eller mindre nasjonalistiske partier siden 1995. Alle de etniske gruppene opplever å være en undertrykt minoritet i forskjellige deler av landet, og de forskjellige nasjonalistiske partiene bygger opp en frykt hos sin gruppe om at de ikke er beskyttet under et styre av andre etniske grupper. Denne frykten gjør at folk stemmer basert på etnisitet heller enn annen partipolitiske skiller, sier Enver Djuliman, seniorrådgiver med Balkan som arbeidsområde i Den norske Helsingforskomité.
Søndag er det valg til parlamentet og presidentskapet i Bosnia-Hercegovina. For å sikre representasjon hos de tre største etniske gruppene har landet et tredelt presidentskap. Altså skal en serbisk, en kroatisk og en bosnjakisk president velges. Dette er et resultat av en fredsavtale signert i Dayton for drøyt tjue år siden.
Valgfusk er sannsynlig
Det har imidlertid allerede kommet indikasjoner på at valgfusk og korrupsjon vil prege det kommende valget.
– Valgkommisjonen har registrert at det skal være 8 764 velgere som er over hundre år gamle. En annen statsinstitusjon sier imidlertid at det egentlig kun er 767 hundreåringer i landet. Altså er det flere tusen døde mennesker er registrert for å stemme, forklarer Djuliman.
Han mener også at antallet som er registrert til å stemme i Kroatia har økt mistenksomt mye.
– Hver time øker antallet som sier det er nødvendig å stemme via post fordi deres identitet har blitt stjålet. Det er også offentlig kjent at man kan få betaling av politiske partier for å stemme på dem, forteller han.
Hver time øker antallet som sier det er nødvendig å stemme via post fordi deres identitet har blitt stjålet.
Enver Djuliman
Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har dømt det bosniske valgsystemet for å være diskriminere mot andre minoriteter, ettersom man må tilhøre en av de tre største etnisitetene for å bli valgt til president. Det har ikke blitt tatt noen grep for å endre systemet til dette valget.
– Internasjonale institusjoner, som FN, EU og Europarådet, kunne arbeidet for å gjennomføre reformer i Bosnia og de har mange midler for å påvirke, men de bruker dem ikke. Dette har ført til at blant annet Russland og Tyrkia har brukt muligheten til å øke sin innflytelse i Bosnia, avslutter Djuliman.
Ny georgisk president
Den 28. oktober skal Georgia velge ny president. Den georgiske presidenten har mer symbolsk rolle enn i andre land som Frankrike og USA, men er likevel viktig som en mulig motvekt til regjeringen.
Partiet Georgisk drøm, som er styrt av milliardæren Bidzina Ivanishvili, er dominante i landets politikk og har hatt statsministeren siden 2012.
– Det er et relativt åpent felt i dette valget. I tillegg til kandidaten støttet av Georgisk drøm er det to andre kandidater, med den populære Davit Bakradze i spissen, som kan vinne. En seier for ham vil være gunstig for Georgias demokrati siden han kan balansere ut regjeringens makt, sier Aage Borchgrevink, seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomité som jobber spesielt med Georgia.
Maktskifter
Helsingforskomiteen har fulgt med på valgene i Georgia siden 1995, og valgobservasjon har spilt en viktig rolle for legitimering av valg.
– Valgobservasjoner har bidratt til å fremme demokratiet i Georgia. Ved parlamentsvalget i 2012, hvor det ble et maktskifte, bidro valgobservasjoner å sikre integriteten til valget i en situasjon der valgfusk og voldsbruk var mulige utfall, forteller Borchgevink.
Det som også gjør årets presidentvalg interessant er i følge Borchgevink at det kan gi en pekepinn på hvor populære Georgisk drøm er før parlamentsvalget i 2020. Internasjonalt er Georgisk drøm tilknyttet sosialdemokratiske partier, men de prøver også å tiltrekke seg andre typer velgere. De har i dag tre fjerdedeler av representantene i det georgiske parlamentet, men det har tidligere vært store svingninger fra valg til valg. Det kommende valget vil dermed gi en indikasjon på hvordan partiet ligger an to år før parlamentsvalget.