Mange sovjetiske dissidenter stammer fra vitenskapsmiljøet, og Sergej Kovaljov var utdannet biolog. Hans arbeid med å dokumentere menneskerettighetsbrudd begått av sovjetiske myndigheter førte til at han i 1974 dømt til syv års fengsel og tre år i bostedskoloni. Men også under soningen fortsatte Sergej Kovaljov sin kamp for medborgernes rettigheter, hvor han blant annet sultestreiket, nektet å samarbeide med KGB og kommuniserte med OSCE per brev.
Sergej Kovaljov var medlem av både Moscow Helsinki Group og Menneskerettighetssenteret Memorial. Han var også medlem av det liberale partiet Jabloko, og ble Russlands første Ombudsmann for menneskerettigheter. Det bør også nevnes at Sergej Kovaljov og Andrej Sakharov var gode venner.
Både Helsingforserklæringen av 1975 og dermed Den norske Helsingforskomités grunnleggelse i 1977 er basert på det viktige arbeidet og prosesser skapt i menneskerettighetsbevegelsen grunnlagt av sovjetiske borgere som Sergej Adamovitsj. Menneskets liv ble ikke sett på som noe med en egen verdi under Sovjetunionen, men heller som et middel for å oppnå et mål. Dette synet var Kovaljov blant de fremste kritikere av gjennom hele livet, også da han gikk imot russiske myndigheters fremferd under begge krigene i Tsjetsjenia.
Flere av oss kjente Sergej Adamovitsj personlig, og han var også glad i Norge. Han var glad i å reise rundt omkring i Norge, og spesielt glad var han i å fiske. Men han forventet også mer av oss, både av norske politikere og av borgere av demokratiske land. Kovaljov var uredd og mente at menneskerettighetsaktivister skulle forholde seg til myndigheter, gi dem gode råd og kritisere dem når de gjør feil. Under møter med norske politikere, der han snakket sakte i lange setninger og veide hvert ord, understrekte han viktigheten av at et demokratisk land skulle forholde seg til menneskerettighetsprinsipper fremfor andre interesser landet måtte ha. «Man kan ikke spise olje og gass med skje» – var hans replikk en gang under et møte om norske næringslivsinteresser i Russland.
I 1996 ble Sergej Adamovitsj Kovaljov tildelt Helsingforskomiteens menneskerettighetspris, “Sakharovs frihetspris”, for sitt arbeid for å fremme menneskerettigheter generelt, og for hans utrettelige arbeid for å dokumentere russiske sikkerhetsstyrkers overgrep i Tsjetsjenia spesielt.
Kovaljov advarte om de negative konsekvensene for landet da Vladimir Putin kom til makten, og sa at året 2000 ville bli husket som «solnedgang for Russlands frihet». Dessverre er Kovaljovs spådom enda mer relevant i dag. Han var imidlertid også en ukuelig optimist og overbevist om at samfunnet ville forandre seg til det bedre. Lillian Hjort, tidligere redaktør av Helsingforskomiteens blad MR-Magasinet, intervjuet Sergej Kovaljov tilbake i 2006, da han var i Norge på besøk hos sin gode venn, motstandsbevegelsens veteran Leif Hovelsen. Hele intervjuet kan leses her.
Sergej Adamovitsj Kovaljov vil alltid være med oss i våre minner, og vi håper å møte hans høye forventninger gjennom vårt arbeid.