Makedonia

Innlandsstaten Makedonia på Vest-Balkan kan smykke seg med vakkert landskap og en rik kulturell, arkeologisk og arkitektonisk arv.

Makedonia

  • Styreform: Republikk
  • Hovedstad: Skopje
  • Innbyggere: 2 millioner
  • Religion: Ortodoks kristendom, islam
  • Språk: Makedonsk, albansk
  • Beliggenhet: Vest-Balkan, Europa
  • Demokrati-indeks: Delvis fritt, 58/100

Spesielt kjent er kanskje Ohridsjøen. Innsjøen omkranses av den historiske byen Ohrid som siden 1979 har stått på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv. Befolkningen er satt sammen av mange forskjellige etniske og religiøse grupperinger, men som likevel finner hverandre i et musikalsk fellesskap. Makedonierne flest er kjent for å være musikkelskere; de er både gode sangere og dansere.

Makedonia har også en lang historie med språklig og kulturell undertrykkelse, og etter landets uavhengighetserklæring tidlig på 90-tallet har landet slitt med kulturell nasjonsbygging. Det hele kulminerte i et storstilt prosjekt annonsert i 2010: «Skopje 2014». Målet var å gi hovedstaden en mer «klassisk makedonsk» utstråling.

Makedonia i dag

Et delikat navneproblem med nabolandet Hellas har hatt innvirkning på dagens Makedonia. Den største og nest mest folkerike regionen i Hellas heter også Makedonia. Hellas nektet  å anerkjenne den nye staten med navnet Makedonia tidlig på 90-tallet. Dette har ført til at landet offisielt er anerkjent som Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia (FYROM) – noe som også er landets offisielle navn i FN. Navneproblemet og forholdet til Hellas har faktisk ført til at Makedonia enda ikke er blitt EU-medlem. Makedonia proklamerte et mål om å bli medlem av EU allerede i 1993, men navnekonflikten har hindret medlemskapet. I juni 2018 ble partene imidlertid enige om navnet Republikken Nord-Makedonia. Den endelige navnendringen skal avgjøres i en folkeavstemning i september 2018.

I 2001 brøt det ut en etnisk konflikt i landet mellom makedoniere og albanere. Konflikten endte imidlertid med signering av Ohrid-avtalen, hvor målet var å forbedre albanernes rettigheter i landet. I dag er den etniske konflikten stabil – men det oppstår likevel spenninger mellom makedonierne og albanerne med jevne mellomrom. Makedonia sliter også med økonomisk og sosial ustabilitet, dette har ført til at mange unge mennesker beveger seg ut av landet – vestover – med håp om et bedre liv. I tillegg står landet overfor utfordringer knyttet til ineffektivt rettssystem, pressefrihet og rettighetene til lesbiske, homofile, bifile, trans- og interkjønnpersoner.

Helsingforskomiteen

Den norske Helsintforskomité har vært aktiv i Makedonia i mange år. Vi har støttet det lokale sivile samfunn og har sammen med dem implementert en del av prosjekter og utdanningsprogrammer. Vi vil fortsette med disse aktivitetene i fremtiden.

Historie

Rundt år 600 slo slaviske stammer seg ned på det geografiske området som i dag er Makedonia. På 1300-tallet ble Makedonia del av den serbiske middelalderstaten, hvor Skopje ble gjort til hovedstad. Samtidig begynte de osmanske tyrkerne å angripe Balkanhalvøya, og 1389 ble den serbiske hæren slått på Kosovo-sletta. I rundt 500 år var Makedonia en del av det Osmanske riket, fram til 1912. Osmanerne ble da fordrevet fra Makedonia, og under den andre balkankrig i 1913 ble Makedonia delt mellom Serbia og Hellas. Makedonsk kultur og språk ble systematisk undertrykt av serberne.

Da forløperen til Jugoslavia – Kongedømmet av serbere, kroater og slovenere – ble opprettet i 1918 ble deler av Makedonia en del av den nye staten. I løpet av andre verdenskrig ble Jugoslavia imidlertid okkupert av tyske og italienske styrker, dette førte til at Makedonia ble innlemmet i et Stor-Bulgaria hvor tyskerne styrte. Makedonernes forhold til Bulgarerne var kjølig, og i 1944 ble Makedonia en delrepublikk i Jugoslavia. Makedonsk ble vedtatt som et offisielt språk, og den makedonske kulturen ble systematisk gjenoppbygd. På begynnelsen av 90-tallet gikk Jugoslavia i oppløsning, og etter en folkeavstemning i september 1991 ble en ny makedonsk grunnlov vedtatt. Makedonia var nå en selvstendig stat – faktisk som eneste tidligere jugoslaviske republikk uten borgerkrig eller konflikter!

Tidslinje

  • 600: Slaviske stammer slo seg ned i Makedonia
  • 865: Kristendom blir statsreligion
  • 1300: Makedonia blir del av den serbiske middelalderstaten
  • 1392: Makedonia blir del av det Osmanske riket
  • 1912: Den første balkankrig – osmanerne ble fordrevet
  • 1913: Den andre balkankrig – Makedonia blir delt mellom Serbia og Hellas
  • 1941: Makedonia blir en del av Bulgaria, som er under tysk kontroll
  • 1944: Makedonia blir en jugoslavisk delrepublikk
  • 1991: Folkeavstemming, Makedonia blir erklært uavhengig
  • 1993: Makedonia søker medlemskap i EU
  • 1994: Hellas innfører økonomisk embargo av Makedonia, på grunn av en navnestrid
  • 1995: Hellas godtar det midlertidige navnet «FYROM» som en midlertidig løsning
  • 2001: Etnisk konflikt mellom albanere og makedoniere
  • 2005: EU-kommisjonen foreslår at landet er kandidat for EU, forhandlinger skal etter planen innledes i 2019

Kontakt

Employee

Enver Djuliman

Seniorrådgiver, Vest-BalkanEmail: [email protected]Phone: +47 90 55 92 02
Read article "Enver Djuliman"

Employee

Hilde Sandvær

Fungerende kommunikasjonssjefEmail: [email protected]Phone: +47 95 72 21 08Twitter: @HSandvr
Read article "Hilde Sandvær"