Nord-Makedonia

Innlandsstaten Nord-Makedonia på Vest-Balkan kan smykke seg med vakkert landskap og en rik kulturell, arkeologisk og arkitektonisk arv.

Nord-Makedonia

  • Styreform: Republikk
  • Hovedstad: Skopje
  • Innbyggere: 2 millioner
  • Religion: Ortodoks kristendom, islam
  • Språk: Makedonsk, albansk
  • Beliggenhet: Vest-Balkan, Europa
  • Demokrati-indeks: Delvis fritt, 58/100

Spesielt kjent er kanskje Ohridsjøen. Innsjøen omkranses av den historiske byen Ohrid som siden 1979 har stått på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv. Befolkningen er satt sammen av mange forskjellige etniske og religiøse grupperinger, men som likevel finner hverandre i et musikalsk fellesskap. Makedonierne flest er kjent for å være musikkelskere; de er både gode sangere og dansere.

Nord-Makedonia har også en lang historie med språklig og kulturell undertrykkelse, og etter landets uavhengighetserklæring tidlig på 90-tallet har landet slitt med kulturell nasjonsbygging. Det hele kulminerte i et storstilt prosjekt annonsert i 2010: «Skopje 2014». Målet var å gi hovedstaden en mer «klassisk makedonsk» utstråling.

Nord-Makedonia i dag

Et delikat navneproblem med nabolandet Hellas har hatt innvirkning på dagens Nord-Makedonia. Den største og nest mest folkerike regionen i Hellas heter også Makedonia. Hellas nektet  å anerkjenne den nye staten med navnet Makedonia tidlig på 90-tallet. Dette har ført til at landet offisielt ble anerkjent som Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia (FYROM) – noe som også er landets offisielle navn i FN. Navneproblemet og forholdet til Hellas har faktisk ført til at Nord-Makedonia enda ikke er blitt EU-medlem. Nord-Makedonia proklamerte et mål om å bli medlem av EU allerede i 1993, men navnekonflikten har hindret medlemskapet. I juni 2018 ble partene imidlertid enige om navnet Republikken Nord-Makedonia.

I 2001 brøt det ut en etnisk konflikt i landet mellom makedoniere og albanere. Konflikten endte imidlertid med signering av Ohrid-avtalen, hvor målet var å forbedre albanernes rettigheter i landet. I dag er den etniske konflikten stabil – men det oppstår likevel spenninger mellom makedonierne og albanerne med jevne mellomrom. Nord-Makedonia sliter også med økonomisk og sosial ustabilitet, dette har ført til at mange unge mennesker beveger seg ut av landet – vestover – med håp om et bedre liv. I tillegg står landet overfor utfordringer knyttet til ineffektivt rettssystem, pressefrihet og rettighetene til lesbiske, homofile, bifile, trans- og interkjønnpersoner.

Helsingforskomiteen

Den norske Helsintforskomité har vært aktiv i Nord-Makedonia i mange år. Vi har støttet det lokale sivile samfunn og har sammen med dem implementert en del av prosjekter og utdanningsprogrammer. Vi vil fortsette med disse aktivitetene i fremtiden.

Historie

Rundt år 600 slo slaviske stammer seg ned på det geografiske området som i dag er Nord-Makedonia. På 1300-tallet ble Nord-Makedonia del av den serbiske middelalderstaten, hvor Skopje ble gjort til hovedstad. Samtidig begynte de osmanske tyrkerne å angripe Balkanhalvøya, og 1389 ble den serbiske hæren slått på Kosovo-sletta. I rundt 500 år var Nord-Makedonia en del av det Osmanske riket, fram til 1912. Osmanerne ble da fordrevet fra Makedonia, og under den andre balkankrig i 1913 ble Nord-Makedonia delt mellom Serbia og Hellas. Makedonsk kultur og språk ble systematisk undertrykt av serberne.

Da forløperen til Jugoslavia – Kongedømmet av serbere, kroater og slovenere – ble opprettet i 1918 ble deler av Nord-Makedonia en del av den nye staten. I løpet av andre verdenskrig ble Jugoslavia imidlertid okkupert av tyske og italienske styrker, dette førte til at Nord-Makedonia ble innlemmet i et Stor-Bulgaria hvor tyskerne styrte. Makedonernes forhold til Bulgarerne var kjølig, og i 1944 ble Nord-Makedonia en delrepublikk i Jugoslavia. Makedonsk ble vedtatt som et offisielt språk, og den makedonske kulturen ble systematisk gjenoppbygd. På begynnelsen av 90-tallet gikk Jugoslavia i oppløsning, og etter en folkeavstemning i september 1991 ble en ny makedonsk grunnlov vedtatt. Nord-Makedonia var nå en selvstendig stat – faktisk som eneste tidligere jugoslaviske republikk uten borgerkrig eller konflikter!

Tidslinje

  • 600: Slaviske stammer slo seg ned i Makedonia
  • 865: Kristendom blir statsreligion
  • 1300: Makedonia blir del av den serbiske middelalderstaten
  • 1392: Makedonia blir del av det Osmanske riket
  • 1912: Den første balkankrig – osmanerne ble fordrevet
  • 1913: Den andre balkankrig – Makedonia blir delt mellom Serbia og Hellas
  • 1941: Makedonia blir en del av Bulgaria, som er under tysk kontroll
  • 1944: Makedonia blir en jugoslavisk delrepublikk
  • 1991: Folkeavstemming, Makedonia blir erklært uavhengig
  • 1993: Makedonia søker medlemskap i EU
  • 1994: Hellas innfører økonomisk embargo av Makedonia, på grunn av en navnestrid
  • 1995: Hellas godtar det midlertidige navnet «FYROM» som en midlertidig løsning
  • 2001: Etnisk konflikt mellom albanere og makedoniere
  • 2005: EU-kommisjonen foreslår at landet er kandidat for EU