Albania

På Vest-Balkan ligger den vakre, men tidligere helt lukkede kommuniststaten Albania.

Albania

  • Styreform: Republikk
  • Hovedstad: Tirana
  • Innbyggere: 3,2 millioner
  • Religion: Islam, ortodoks kristendom, katolsk kristendom
  • Språk: Albansk
  • Geografi: Vest-Balkan, Europa
  • Demokrati-indeks: Delvis fritt, 68/100

Albania har alltid vært preget av et stort religiøst mangfold. 70 prosent av befolkningen definerer seg som muslimer. De lever harmonisk side om side med både ortodokse og katolske kristne. Harmonien kommer til uttrykk gjennom det albanske begrepet «besa», som betyr tro, å holde ord eller løfte.

Albanere er  stolte av ikoniske Mor Teresa, den kjente romersk-katolske nonnen med albansk bakgrunn som fikk Nobels fredspris i 1979 for å ha viet sitt liv til å hjelpe fattige. Gjestfrihet regnes som en grunnleggende albansk verdi.

Albanias fantastiske natur strekker seg fra alpene i nord til Adriaterhavet i vest og Det joniske hav i sør-vest. Landet er lite i geografisk utstrekning men er preget av  et eksepsjonelt rikt og variert biologisk mangfold.

Albania i dag

Albania var lenge et av Europas fattigste land, og var lenge helt lukket. Etter at grensene åpnet seg i 1991 har imidlertid fattigdommen blitt halvert. Til tross for den økonomiske bedringen, har derimot halvparten av befolkningen flyttet til utlandet med håp om et bedre liv. I dag er landets politiske miljø preget av sterk polarisering med en opposisjon som boikotter parlamentet. Dette fører til at regjeringens stadige forsøk på nødvendige reformer utsettes og forsinkes.

Det politiske miljøet er ikke landets eneste utfordring, også menneskerettighetssituasjonen har forbedringspotensiale. Rettssikkerhet og pressefrihet er blant Albanias største utfordringer – til tross  for at nylige rapporter som sier at «albanske medier er frie for sensur og represalier». Mediene opplever konstant påvirkning fra regjering, politikere og eiere. Organisasjoner som fremmer LHBTI-interesser har opplevd vekst, men utsettes stadig for vold og hat. Det har også vært utfordrende for myndighetene å gjøre noe med blodhevn-kulturen, som fortsatt praktiseres.

Helsingforskomiteen

Den norske Helsingforskomité var med på å opprette Den albanske Helsingforskomité tidlig på 90-tallet. Det ble starten på et aktivt samarbeid for å bedre menneskerettighetssituasjonen i landet, blant annet gjennom observasjon av valg og sivilsamfunn. Siden 2016 har vi, i samarbeid med Den albanske Helsingforskomitè, arbeidet med et prosjekt rettet mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Den norske Helsingforskomités hovedfokus i Albania ligger på bedring av menneskerettighetssituasjonen, men også å involvere lokale organisasjoner i regionale samarbeid.

Historie

Albania erklærte sin uavhengighet  i 1912 etter å ha vært del av det Osmanske riket i rundt 500 år. Fram til 1946 var situasjonen turbulent; først som selvstendig republikk, deretter som monarki inntil en italiensk og senere tysk okkupasjon. Etter andre verdenskrig var landet en lukket kommuniststat fram til 1991.

Diktatoren Enver Hoxha var Albanias statsleder fra 1943 og fram til sin død i 1985. I løpet av denne perioden lukket landet seg gradvis. Fire år etter at Hoxha tok over makten, brøt Albania med nabolandet Jugoslavia og allierte seg med Sovjetunionen. Fra 1978 var Albanias grenser totalt stengt. En gradvis oppmykning av den ekstreme isolasjonen skjedde i løpet av andre halvdel av 80-tallet, da Ramiz Alia tok over som statsoverhode. I 1990 besluttet han å innføre et flerpartisystem etter store demonstrasjoner, og landet begynte en forsiktig overgang mot et mer demokratisk og liberalt økonomisk system.

Tidslinje

  • 1000 f.kr.: De første illyrerne, som senere ble det vi kjenner som albanere, dukker opp på Balkanhalvøya
  • 1913: Bucuresti-traktaten ender Balkan-krigen: Albania anerkjennes som selvstendig stat etter 500 år som del av det Osmanske riket
  • 1937: Italia okkuperer Albania, senere etterfulgt av tyske styrker
  • 1941: Enver Hoxha blir kommunistpartiets leder
  • 1943: Tyskerne trekker seg tilbake etter kommunistisk motstand. Enver Hoxha blir landets nye leder
  • 1947: Albania bryter alle bånd med Jugoslavia. Sovjetunionen gir landet økonomisk bistand
  • 1950: Storbritannia og USA støtter anti-kommunistiske geriljagrupper
  • 1978: Grensene stenges
  • 1991: Landet åpnes opp. Uavhengige politiske partier dannes, albanere får rett til å reise utenlands og tusenvis flykter til vesten
  • 2009: Albania blir medlem av NATO

Kontakt

Employee

Enver Djuliman

Seniorrådgiver, Vest-BalkanEmail: [email protected]Phone: +47 90 55 92 02
Read article "Enver Djuliman"

Employee

Hilde Sandvær

Fungerende kommunikasjonssjefEmail: [email protected]Phone: +47 95 72 21 08Twitter: @HSandvr
Read article "Hilde Sandvær"