Internasjonale nettverk og solidaritet

Å stå sammen i internasjonale nettverk er avgjørende for å redde liv og å styrke menneskerettighetene.

Den respekterte russiske aktivisten Vitalij Ponomarev tilhører et globalt nettverk som også Helsingforskomiteen er en del av. Da han gjentatte ganger ble nektet innreise til Kirgisistan, krevde vi handling Innen noen få timer signerte 37 organisasjoner fra 18 land tilknyttet Civil Society Platform en erklæring som ba kirgisiske myndighetene om å oppheve innreisenekten.  

Mobiliserer sammen

Det handler det om å vise solidaritet selv når det er liten sjanse for at du blir hørt. Andre ganger redder våre nettverk bokstavelig talt liv. Menneskerettighetsorganisasjoner arbeider sammen og minner det internasjonale samfunn om ikke å sitte stille mens alvorlig urettferdighet finner sted. 

Meldingen om utestengelsen av Ponomarev ble mye delt på sosiale medier. Brev ble sendt til relevante regjeringer, og oppfordret dem til å kreve at Kirgisistan reverserer forbudet. 

Vitalij Ponomarev, fra Human Rights Center Memorial, ble nektet innreise til Kirgisistan etter han rapporterte om etnisk vold og drap i byer som Osj og Jalalabad.

Slagkraften i nettverk ble også testet etter arrestasjonen av aktivisten Oyub Titiev, leder av organisasjonen Memorial i Tsjetsjenia. 50 internasjonale organisasjoner protesterte mot den fabrikkerte påtalen og krevde løslatelse. Resultatet har blitt en av de mest omtalte kampanjene for politiske fanger i Russland på lang tid.  

Helsingfors-nettverkene

Internasjonal solidaritet er fundamentet for Den norske Helsingforskomités eksistens. Et sterkt internasjonalt samarbeid utviklet seg på 70-tallet mellom USA, Canada og Vest-Europa på den ene siden og Sovjetunionen og Øst-Europa på den andre. Denne utviklingen ble kalt Helsingforsprosessen og førte både til dannelsen av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og flere ikke-statlige helsingforskomiteer.  

Først ut var Moskva Helsingforsgruppen i 1976, med krav om at sovjetiske myndigheter måtte respektere menneskerettighetene og Helsingforserklæringen.  Alle medlemmene i gruppen ble arrestert eller utvist men ble etablert helsingforskomiteer og dissidentbevegelser i mange land i Europa. En av de mest kjente var Charta 77 i Tsjekkoslovakia 

Den norske Helsingforskomité ble stiftet i 1977, etter hvert kom det søsterkomiteer i Polen, Tsjekkia, Ungarn, Romania, Serbia, Kroatia, Nederland, Sverige, Østerrike, Belgia, Frankrike og Canada. Helsinki Watch ble stiftet i USA i 1977 og er forløperen til Human Rights Watch 

Også i mange andre tidligere sovjetiske stater spiller helsingforskomiteer viktige roller, som i UkrainaHviterussland og Armenia. I noen land finnes også såkalte Helsingforsborgeres forsamling («Helsinki Citizen Assembly»), som arbeider for demokrati, fred og menneskerettigheter, blant annet i Armenia og Tyrkia. 

Autoritære stater

Bruk av internasjonale nettverk fører til rask og høylytt reaksjon til støtte for aktivister som Vitalij Ponomarev og Oyub Titiev. Det tjener som en konstant påminnelse til autoritære stater om at frykt og undertrykkelse ikke er løsninger som det internasjonale samfunnet aksepterer. 

Koordinert innsats er ofte den mest effektive måten å nå fram med våre budskap til regjeringer og store internasjonale organisasjoner som FN, EU eller OSSE.