– At en tysk domstol dømmer en av de som arbeidet for den syriske regjeringen for internasjonale forbrytelser, er en milepæl i arbeidet for rettferdighet og kampen mot straffrihet. Vi er glade for å være en del av dette viktige arbeidet, sier Aage Borchgrevink, leder for Helsingforskomiteens dokumentasjonssenter.
Borchgrevink sikter til at en tysk domstol i byen Koblenz har dømt «Eyad A» – som deltok i regjeringens torturprogram – til fire år og seks måneders fengsel for å ha lagt til rette for og deltatt i over 30 saker som domstolen karakteriserer som forbrytelser mot menneskeheten.
I november 2019 bidro Dokumentasjonssenteret hos Den norske Helsingforskomité med fakta analyse og juridisk vurdering til anmeldelser og etterforskning av navngitte personer i den syriske presidenten Bashar al-Assads innerste krets. Fem ofre for tortur i syriske fengsler leverte da anmeldelser av 17 høytstående tjenestemenn i Assad-regimets sikkerhetstjenester. De ble ble blant annet anklaget for å stå bak tortur som forbrytelser mot menneskeheten, det vil si som del av et omfattende angrep på sivilbefolkningen. Anmeldelsen ble sendt til Kripos i Oslo 11. november 2019.
Etterforsking av slike saker pågår nå i en rekke europeiske land, blant annet Tyskland, Østerrike, Sverige, Sveits, Frankrike og Norge.
– Rettssaker og etterforskninger i Europa kan gjøre det mulig å få slutt på straffefriheten for alvorlige forbrytelser begått av regimet til Syrias president Bashar al-Assad, sier Aleksandra Sidorenko ved Helsingforskomiteens dokumentasjonssenter.
Helsingforskomiteen ser også hvor viktig det er at politi og etterretning i ulike land samarbeider med hverandre og med menneskerettighetsorganisasjoner. Norge må delta i en slik europeisk dugnad i kampen mot straffrihet. Helsingforskomiteens dokumentasjonssenter har en klar forventning til norsk politi og norske myndigheter:
Dommen i Koblenz viser at det er mulig å bekjempe straffrihet ved å utøve universell jurisdiksjon. Men da må politi ha nødvendige ressurser til å etterforske slike saker. Politiske myndigheter må gi moralsk støtte og bevilge tilstrekkelige midler.Aage Borchgrevink, Helsingforskomiteens dokumentasjonssenter