Vil Ungarn nå bli en rettsstat igjen?

EU-parlamentet stemte på onsdag for å aktivere artikkel 7 i Lisboa-traktaten mot Ungarn. EU-parlamentet har sendt et klart og lenge etterlengtet signal om at illiberale demokratier ikke hører til i Europa.

Artikkel 7 kan utløses ved systematiske brudd på grunnleggende prinsipper som EU bygger på; prinsipper som respekt for menneskets verdighet, frihet, demokrati, likhet, rettssikkerhet og respekt for menneskerettighetene, herunder rettighetene til personer som tilhører minoriteter.

Den ungarske regjeringen har de siste 8 årene systematisk brutt sine forpliktelser i henhold til Lisboa-traktaten. Den har blant annet undergravet domstolens uavhengighet, begrenset mediefriheten, hindret sivilsamfunnsorganisasjoner i å utføre sine aktiviteter, begrenset akademisk frihet og fremmet intoleranse og diskriminering. Reaksjonene fra EU har vært karakterisert som svake og ineffektive, frem til denne onsdagen. 12. september kan gå inn i historien som den dagen EU endelig sa, «nok er nok!»

Er denne stemmen nok?

Forslaget i Europaparlamentet ble godkjent med 448 stemmer for. 197 stemte i mot og 48 avholdt fra å stemme. For å bli vedtatt trenger et forslag absolutt majoritet av medlemmene som tilsvarer 376 stemmer, og to tredjedeler av stemmene, inkludert de som avholder fra å stemme. Foto: © European Union 2018 – European Parliament

Onsdagens vedtak er bemerkelsesverdig fordi det er støttet av et betydelig flertall i EU-parlamentet. Det er nå opp til Det europeiske råd å avgjøre med 4/5 flertall om man skal fortsette prosessen på samme måte som med Polen. (Europakommisjonen utløste artikkel 7 mot Polen i desember 2017 på grunn av alvorlige bekymringer for rettsreformer som undergraver rettsstatsprinsippet). Kampen for å forsvare EUs grunnleggende verdier er langt fra over.

Det er ingen høye forventninger til at Ungarn nå skal snu og innrette seg etter EUs fellesverdier. Forventningene er heller det at den ungarske regjeringen vil fortsette å stå på sitt og hevde at Sargentini-rapporten som ga grunnlag for å utløse artikkel 7, er løgn og en fordømmelse av Ungarn og det ungarske folket. Dette vil helt sikkert resonnere med nasjonalistene og massen av støttespillere som partiet Fidesz har hjemme.

Det er heller ingen store forventninger til at den ungarske regjeringen demper sin krigerske tone, iallfall ikke frem til Europaparlamentsvalget i mai 2019. Orbán håper å se et skifte i den politiske konstellasjonen i Europaparlamentet med sterkere representasjon av høyrepopulistiske og euroskeptiske partier.

Stort ansvar

Csilla Czimbalmos, seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomité følger utviklingen i Ungarn tett.

Et stort ansvar ligger hos medlemmene av Det europeiske råd. De må nå erkjenne at de har et ansvar for å beskytte verdiene og prinsippene de har forpliktet seg til. De må nå erkjenne at de har et ansvar for å beskytte rettighetene til innbyggerne i deres land og i Europa. Ethvert tilbakefall fra demokratiet i ett medlemsland kan få konsekvenser i andre EU-land. Eksempler på dette finner man i blant annet Polen, Romania og Slovakia.

Aktiveringen av artikkel 7 handler ikke bare om Ungarn, det handler om felles europeiske prinsipper og verdier. I etterkant av avstemningen uttalte Judith Sargentini på en pressekonferanse at avgjørelsen er rettet mot de andre EU-landene som søker å kopiere Ungarns illiberale politikk.

Ansvaret ligger også hos hver borger i EU. I mai 2019 velger innbyggerne i de 27 EU-landene de 705 medlemmene av parlamentet. Hvordan EU-parlamentet vil se ut etter denne datoen er svært avhengig av hvordan EU-borgerne stemmer. EU-borgerne må erkjenne at de også har et ansvar for å opprettholde og beskytte verdiene til en union som er bygget på respekt for menneskelig verdighet, frihet, demokrati, likestilling, rettsstatsprinsippet og respekt for menneskerettighetene.