Veileder om å være minoritet 

Hva det vil si å ha status som nasjonal minoritet i Norge i dag? Hvilke rettigheter har man, og hvordan skal andre forholde seg til disse? Dette er bare noen av spørsmålene som besvares i en helt ny veileder.

Veilederen, som er produsert av Den norske Helsingforskomité, skal bidrar til å klargjøre hva det vil si å være en del av en minoritet og hvilke rettigheter en har som minoritet i Norge i dag.

Vi håper at veilederen kan bidra til at flere minoriteter engasjerer seg for å fremme sine rettigheter


Gunnar M. Ekeløve-Slydal

– Den viser at statusen minoritet både representerer noe positivt for minoritetene selv, men også for samfunnet som helhet. Den kan nemlig gi muligheter, sier Gunnar M. Ekeløve-Slydal, assisterende generalsekretær i Helsingforskomiteen.

Hvorfor en Minoritetsveileder?

I Norge har man fem nasjonale minoriteter: kvenene, jødene, romfolk (sigøynerne), romanifolket/taterne og skogfinnene. Veilederen har et særlig fokus på romanifolket/taterne, men tar også for seg hvilke muligheter alle de nasjonale minoritetene har, samt resten av befolkningen.

– Vi håper at veilederen kan bidra til at flere minoriteter engasjerer seg for å fremme sine rettigheter, sier Ekeløve-Slydal og fortsetter:
– Minoritetene har selvsagt de samme menneskerettighetene som alle i Norge har, men som minoriteter har de noen tilleggsrettigheter for å beskytte og fremme deres kultur og språk.

Et hovedspørsmål er hvordan personer som tilhører en nasjonal minoritet kan bruke rettighetene til å fremme sine interesser i skolegang, politikk og samfunnet for øvrig. Veilederen sier også noe om hvordan rettighetene kan praktiseres og hvordan man kan drive politisk påvirkningsarbeid for å styrke respekten for dem.

Minoritetene har selvsagt de samme menneskerettighetene som alle i Norge har, men som minoriteter har de noen tilleggsrettigheter for å beskytte og fremme deres kultur og språk


Gunnar M. Ekeløve-Slydal

 

– Å tilhøre en minoritet betyr ikke at du må representere den eller identifisere deg med den. Minoritets­rettigheter er som «gode klær» du tar på deg når dårlig vær gjør at du trenger ekstra beskyttelse. Skinner solen trenger du dem kanskje ikke. Hver og én bestemmer hvordan hun eller han vil kle seg, sier Ekeløve-Slydal.

Historien og nåtiden

Norge hadde i store deler av det 20. århundre en målsetting om å assimilere minoritetene inn i storsamfunnet. Mange familier som tilhørte romanifolket/taterne opplevde for eksempel at barna ble tatt av myndighetene og plassert i barne- eller fosterhjem. Hele familier ble for eksempel plassert på Svanviken arbeidsleir for å få dem til å vende seg bort fra sitt levesett og lære å bli «norske». Selv om denne politikken nå tilhører historien, er det mange som fortsatt er preget av den.

– Mange sitter igjen med en skepsis mot myndighetene, og til om det faktisk er mulig å definere seg som minoritet uten at det får negative konsekvenser, sier Ekeløve-Slydal.

Når kan minoritetsguiden være god å ha?

  • Hvis du opplever at du blir diskriminert fordi du tilhører en minoritet, for eksempel i arbeidslivet, på boligmarkedet eller i skolen.
  • Hvis du for eksempel opplever at skoleledelsen ikke har gehør for ditt ønske om at ‘din’ nasjonaldag bør markeres av skolen.
  • Hvis du opplever at politiet ikke tar saken din alvorlig – fordi du tilhører en minoritet.
  • Hvis du føler at du og din minoritetsgruppe er helt usynlig i samfunnet – og du ønsker å bli mer synlig.

Minoritetsveilederen finner du her.

Kontakt

Employee

Gunnar M. Ekeløve-Slydal

Assisterende generalsekretærE-post: [email protected]Telefon: +47 95 21 03 07Twitter: @GunnarEkelveSly
Read article "Gunnar M. Ekeløve-Slydal"

Employee

Hilde Sandvær

KommunikasjonsrådgiverE-post: [email protected]Telefon: +47 95 72 21 08Twitter: @HSandvr
Read article "Hilde Sandvær"