Generelt framstår rutinene for og gjennomføringen av stemmegivingen som rimelig god. Tellingen av stemmer gir derimot et mer rotete inntrykk og mange av partiobservatørene vi så i aksjon er for passive til egentlig å utøve en reell kontroll i denne fasen av valget. Fremtidige observasjoner bør ha et særlig fokus på tellingen.
Et stort antall stemmer ble forkastet under tellingen. De mange forkastede stemmene bør absolutt bli analysert videre, og det er vårt inntrykk at dette vil skje. Der Helsingforskomiteen observerte tellingen, ble hele 10 % av de avgitte stemmene forkastet. Kontroll av hver enkelt forkastet stemmeseddel viste at dette var korrekt, slik sedlene så ut ved telling. To åpenbare årsaker til det store antallet forkastede stemmer er et komplisert valgsystem og at velgere kan mislike de foreliggende alternativene og derfor stemmer feil eller blankt, men spørsmålet er om andre årsaker kommer i tillegg.
Vi påpekte flere tilfeller som truet prinsippet om hemmelige valg og meldte fra om dette. Våre påpekninger ble i stort tatt til følge.
Helsingforskomiteen er kritisk til at valget ble gjennomført uten grunnlovsendringer til tross for at Den Europeiske Menneskerettighetsdomstol sa i 2009 at grunnloven bryter menneskerettighetene, blant annet ved at ingen kan bli president uten å tilhøre en av de tre etniske hovedgruppene. Dette spørsmålet ble utsatt til etter valget, slik sett ble menneskerettighetene brutt på nytt ved gjennomføring av valget på grunnlag av den ureformerte grunnloven.
Les Ole Benny Lilleås’ kronikk om utfordringene etter valget