Selv i konsoliderte demokratier som USA og Storbritannia har tiltakene ført til alvorlige begrensninger i rettssikkerheten som skal hindre at uskyldige blir rammet. Autoritære regimer og overgangsregimer som i Kina, Usbekistan, Russland og Tyrkia har lenge benyttet ”kamp mot terrorisme” som begrunnelse for å slå ned på politisk opposisjon, religiøse grupper, massemedier og ikke-statlige organisasjoner. Omfanget av denne praksisen har økt etter 11. september.
Norge har en viktig rolle å spille for å sikre at menneskerettighetene ikke blir ofret i kampen mot terrorisme – nasjonalt såvel som internasjonalt. Ny norsk lovgivning mot planlegging, finansiering eller deltakelse i terrorhandlinger må
- holde fast ved at grunnleggende menneskerettigheter er overordnet andre internasjonale forpliktelser
- unngå upresise straffebud mot terrorisme som kan legitimere undertrykkende lovgivning eller praksis i andre land
- opprettholde full rettssikkerhet for personer mistenkt for terrorisme. Innføring av nye etterforskningsmetoder må utredes i forhold til menneskerettighetene
- presisere at det er uaktuelt å utlevere en person hvis vedkommende kan bli torturert eller idømt dødsstraff
Politisk ufrihet, manglende rettssikkerhet og fattigdom er blant de viktigste årsakene til rekruttering og støtte til internasjonale terrororganisasjoner. Vestlige lands prioritering av kortsiktige økonomiske og politiske interesser på bekostning av menneskerettighetene hører også med i dette bildet. Styrking av internasjonalt arbeid for menneskerettighetene og en konsistent bilateral menneskerettighetspolitikk er viktigere enn noen sinne. Norske myndigheter må
- arbeide for at menneskerettighetene blir et sentralt virkemiddel i den internasjonale kampen mot terrorisme
- fremme betydelig økning av ressurser til menneskerettighetsarbeid i FN og andre internasjonale organisasjoner