Uroen i Kasakhstan: Hva skjedde egentlig?

Kasakhstans innbyggere var lei av å leve i en korrupt stat, og demonstrerte på landsbasis over flere dager. Helsingforskomitéen krever at Kasakhstans myndigheter overholder sine forpliktelser til menneskerettighetene, og inkluderer sivilsamfunnet i veien videre.

2. januar 2022 doblet myndighetene i Kasakhstan gassprisene i landet. Det som startet som fredelige protester i byen Zhanaozen, utviklet seg til uoversiktlige og voldelige demonstrasjoner utover Kasakhstans store land. Spesielt storbyen Almaty fikk hardt gjennomgå, hvor blant annet ordførerkontoret ble stormet og påtent. Det hele lignet et krigsområde.

Demonstrasjonenes utløsende faktor var dobling av gasspriser. Økningen ville føre til at vanlige folk ville måtte bruke halvparten av månedslønnen sin på drivstoff. Det blir dog feil å si at gassprisene alene står ansvarlig for folkets misnøye.

Mens Kasakhstan har verdens tolvte største oljereserver, har befolkningen merket lite til den enorme oljerikdommen. Korrupsjon og nepotisme har preget forvaltningen av statens ressurser som dermed i stor grad har havnet i lommene til en liten politisk elite. Samtidig har myndighetene satt utvikling av demokrati på vent – innbyggerne har ikke hatt et politisk alternativ å stemme på foruten regimet og regimevennlige partier og kandidater. Undertrykking av ytrings- og pressefrihet har ført til at reelle problemer har forblitt under teppet og i liten grad adressert av myndighetene.

Les mer om Kasakhstan her.

Tokajev var raskt ute med å erklære at prisene ikke skulle heves likevel, men det var for sent. Uroen var allerede i gang, og samtidig gikk regjeringen av. Det var etter dette demonstrasjonene ble tatt over av voldelige elementer i Almaty.

Da gateprotestene utviklet seg både raskt og intenst, besluttet Kasakhstan og Tokajev å stenge av internett. En kan spekulere i årsaken til dette, men Tokajevs offisielle forklaring var at «terroristenes» budskap ikke skulle spres.

Dagen etter økte voldeligheten ytterligere. Almatys ordførerkontor ble stormet, i tillegg til at flere butikker og virksomheter ble ødelagt. Det ble innført nasjonal unntakstilstand og regjeringen gikk av.

Presidenten annonserte at uroen skulle slås ned på med strengest mulig tiltak. Sikkerhetsstyrkene brukte sjokkgranater og tåregass, og hundrevis av demonstranter ble pågrepet. Det ble også meldt om skyting, plyndring og andre brannstiftelser. For å få hjelp i kampen mot «terroristene» henvendte Tokajev seg til den militære russiskledede forsvarsalliansen, The Collective Treaty Organization (CTSO), og russiske styrker var raskt på plass. Putin uttalte tidligere at de ville være til stede så lenge det var nødvendig, men har nå begynt uttrekningen.

I en kort periode lettet myndighetene på internett-tilgangen så Tokajev kunne tale til folket. Talen inneholdt et illevarslende budskap. Han gav ordre til sikkerhetsstyrkene og hæren om å skyte for å drepe uten forvarsel. Videre hevdet han at «20 000 banditter og terrorister» med utenlandsk opplæring var deltakende i protestene.

Menneskerettighetsforkjempere og journalister skulle også bli tildelt skyld for hvordan situasjonen har utspilt seg. Tokajev mener at disse gruppene skader Kasakhstans rykte og forårsaker økonomiske tap for landet ved å hele tiden snakke negativt om situasjonen. Dette skaper frykt i menneskerettighetsmiljøet for at deres arbeidsforhold kan blir vanskeligere i tiden fremover.

Mer fra Tokajevs tale ble gjengitt av The Guardian, og kan leses her.

Det er dog ikke bare eksterne kamper som kjempes i Kasakhstans gater. I kjølvannet av uroen har president Tokajev erstattet tidligere president Nazarbajev som leder for landets mektige sikkerhetsråd, og en rekke høyerestående embetsmenn nær Nazarbajev har blitt avsatt, deriblant lederen for landets sikkerhetstjeneste Karim Masimov, som anklages for høyforræderi.

Den 11. januar holdt president Tokajev en tale hvor han lovte systemiske endringer og reform, deriblant å bekjempe korrupsjon og å bedre fordele landets rikdom. Helsingforskomiteen mener det er avgjørende at landets myndigheter inkluderer sivilsamfunn i prosessen for å sikre at endringer blir bærekraftige og svarer til folkets forventninger. I tillegg har Helsingforskomiteen, sammen med medlemmer av the Civic Solidarity Platform kommet med en uttalelse hvor vi krever at Kasakhstans myndigheter samarbeider med FN og OSSE om en uavhengig granskning av uroen.

Kontakt oss

Employee

Marius Fossum

Stedlig representant i Sentral-AsiaE-post: [email protected]Telefon: +7-771-506-4955Twitter: @Marius_Fossum
Read article "Marius Fossum"

Employee

Ivar Dale

Senior fagrådgiverE-post: [email protected]Telefon: +47 93671900Twitter: @IvarDale
Read article "Ivar Dale"

Employee

Dag A. Fedøy

KommunikasjonssjefE-post: [email protected]Telefon: +47 920 54 309
Read article "Dag A. Fedøy"