– Vi må beskytte de sentrale verdiene som åpne, demokratiske samfunn er bygd på. Demokrati er ikke mulig uten rettssikkerhet, ytringsfrihet og frie medier, understreker Engesland. Også utfordrende og sjokkerende ytringer, som kan virke sårende for enkelte, må tåles. Menneskerettighetene verner både den enkeltes rett til å tro og utøve sin tro, men også retten til å kritisere tro, gjøre narr av den og latterliggjøre den. Samtidig må vi styrke arbeidet mot stigmatisering av muslimer generelt.
Charlie Hebdo hadde blitt angrepet tidligere, og mottatt et stort antall trusler for sine «frimodige ytringer». Magasinet er kjent for treffsikker satire som slår i alle retninger.
Myndighetene har identifisert to brødre, Said og Cherif Kouachi, som hovedmistenkte, og en storstilt politiaksjon er igangsatt for å arrestere dem. Også flere andre er blitt arrestert. Video-opptak fra angrepet viser to bevæpnede men som rømmer fra åstedet mens de roper “Allahu Akbar” (“Gud er stor” på arabisk) og “Vi har hevnet profeten Muhammed» («On a vengé le Prophète Muhammad» på fransk). Det franske rådet for muslimsk tro har fordømt angrepet. Det har også presidenten for Konferansen av imamer i Frankrike.
– Myndighetene må stille de ansvarlige for retten og sikre en rettferdig rettergang. Samtidig må sikkerheten til journalister og andre som arbeider i mediebedrifter styrkes. En tredje viktig front er å beskytte muslimer og moskeer fra hevnaksjoner. Slike har vi allerede sett eksempler på i Frankrike, sier Engesland. Frankrike og andre europeiske land står over for en formidabel oppgave med å forebygge terror, verne om ytringsfriheten og hindre at muslimer generelt blir målskive for hevnangrep.
Det bor om lag fem millioner muslimer i Frankrike. Én av de drepte i angrepet mot Charlie Hebdo, var en muslimsk politimann. Samtidig er det kjent at et relativt stort antall franske muslimer har latt seg verve til å delta i konfliktene i Irak og Syria, og kjemper for ytterliggående grupperinger som Den islamske staten (IS). Det er også betydelige spenninger i det franske samfunnet mellom muslimske immigrantgrupper og storsamfunnet.
Det ytterliggående nasjonalistiske partiet Front National, ledet av Marine Le Pen, vant lokal- og EU-valget i mai 2014 med ca. 25 % av stemmene. Partiets mål er å sikre et Frankrike for franskmenn og gjøre slutt på all innvandring, særlig fra muslimske land.
– Frankrike har betydelige utfordringer når det gjelder å unngå at ekstreme politiske bevegelser får økt støtte. Det stiller krav til de moderate partiene og ikke minst til det sittende sosialistiske styret ledet av President Francois Hollande og statsminister Manuel Valls, understreker Engesland.
Det er allerede innført anti-terrorlover i Frankrike som begrenser grunnleggende friheter og rettssikkerhetsgarantier. I november 2014 ble lovgivningen skjerpet på en måte som har blitt kritisert av menneskerettighetsgrupper (se Human Rights Watch, France: Counterterrorism Bill Threatens Rights).
– Vi trenger en koalisjon av alle gode krefter i ulike religiøse og politiske leire for å slå ring om ytringsfriheten, sier Engesland, og sikre at samfunnets reaksjon på terroren skjer i samsvar med menneskerettighetene.