24. august er Ukrainas uavhengighetsdag- Samtidig er det også på dagen et halvt år siden Russlands fullskala angrep på Ukraina startet. Berit Lindeman holdt appell på en markering på Eidsvolls plass.
Ødelagte, utbrente hjem. Gruslagte byer og landsbyer. Lemlestede små kropper.
Det er vanskelig å beskrive med ord, den råskap, brutalitet og urett som fortsatt herjer. Her, rett foran øynene våre. Midt i Europa. For det er fortsatt krig i Ukraina. Og den er fortsatt like – om ikke enda mer – brutal. Hundretusenvis har mistet livet. Og de fortsetter å dø. Hver eneste dag. Millioner er på flukt. Og et uendelig stort antall mennesker er traumatisert av hendelser ingen mennesker skal måtte oppleve.
Norge har et spesielt stort ansvar i denne krigen. Ikke fordi vi er en part. Men som olje og gassnasjon har vi tjent milliarder på økte priser. Dette er penger som må gå til gjenoppbygging og forebygging av liknende hendelser i fremtiden.
Og det vil koste.
Vi i Helsingforskomiteen har jobbet med krig og konflikt i mange år. Vi vet at det ikke er enkelt. Og vi vet at krig skaper mange dype sår som det tar tid å hele. Traumene de overlevende vil sitte igjen med etter denne krigen, vil være en utfordring i lang tid. Kanskje i flere generasjoner fremover.
Det er likevel tre ting vi kan gjøre, for å korte ned og forenkle denne prosessen så mye som mulig:
- Først og fremst må vi støtte Ukraina og ukrainere i denne kampen. De sloss mot en hensynsløs og kynisk militærmakt, som ønsker å tilintetgjøre deres land, deres kultur og deres fremtid. Og vår For de kjemper også vår kamp.
- Når krigen omsider tar slutt vil det være mange mennesker som har tapt alt: Sine hjem, sine eiendeler og sine aller kjæreste og nærmeste. Disse menneskene må se, om ikke annet, en grad av rettferdighet. Derfor må vi dokumentere og analysere krigsforbrytelser, der de måtte skje. Vi må gjøre alt klart til rettsoppgjøret. Og se til at det kommer. Uten et gjennomsiktig og fullstendig rettsoppgjør vil vi ikke kunne bygge opp et nytt, bedre og demokratisk samfunn.
- Men før vi kommer til krigens slutt er det viktig å ikke glemme, at det finnes gode, modige krefter – også i Russland – ekte patrioter som kjemper mot tyranni og mot krig, som tar på seg ansvaret for krigen i Europa, selv om de kanskje ikke har personlig skyld i tragedien. Disse menneskene trenger vår støtte. For det er de som må bli drivkraften som bygger morgendagens Russland, et fredelig demokratisk Russland fritt for diktatur og militarisme.
Vi ser dere. Vi ser mange av dere her i dag. Vi ser hva dere gjør. Hva dere står for. Og vi støtter dere.