Russland har gjennomført en de facto militær intervensjon i en suveren nabostat i klar strid med folkeretten. FN-pakten forbyr bruk av militær makt mot andre stater unntatt i selvforsvar eller når et mandat er gitt av FNs sikkerhetsråd. Disse grunnlagene er ikke til stede her. Det er heller ikke noe som tyder på at russere i Ukraina eller russiske militære installasjoner på noe tidspunkt har vært truet. Påstandene til russiske myndigheter om behov for beskyttelse for russiske borgere er derfor grunnløse.
Russland, en deltakerstat i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), bryter også med prinsippene som er fastlagt i Helsingforsavtalen fra 1975. Avtalen slår fast at statene skal styrke fred, sikkerhet og rettferdighet gjennom å respektere hverandres territorielle integritet og suverenitet. Russland har gjennom avtalen forpliktet seg til å avstå fra bruk av makt eller trusler om maktbruk, sikre av konflikter kan løses på fredelig vis og til å respektere grunnleggende rettigheter.
Helsingforskomiteen oppfordrer Russland til øyeblikkelig å gå bort fra planer om en militær intervensjon og å gjøre alt for å bidra til å løse den tilspissede situasjonen i Ukraina. Militære styrker, som ikke er omfattet av avtaler mellom Ukraina og Russland, må øyeblikkelig forlate ukrainsk territorium.
Helsingforskomiteen oppfordrer også den ukrainske interim-regjeringen og ukrainske borgere til ikke å svare med makt på trusler om militær intervensjon og til å fortsette anstrengelsene for en fredelig løsning på konflikten. Et viktig tiltak kan være å sikre språklige og kulturelle rettigheter for minoriteter i Ukraina i tråd med internasjonale standarder.
Demonstrantene på Maidan-plassen hadde en grunnleggende idé: Et sterkt ønske om respekt for menneskerettighetene, demokrati, likeverd og frihet fra korrupsjon. Det var denne idéen som brakte hundretusener sammen for å protestere mot den tidligere presidenten Viktor Janukovitsj og kreve hans avgang. Den omfattende volden mot demonstrantene, inkludert regelrette drap, viste oss regimets sanne ansikt.
Helsingforskomiteen er bekymret for hvordan ytringsfriheten for både ukrainere og russere på begge siden av grensen blir krenket. Menneskerettighetene, inkludert den personlige sikkerheten, til aktivister som demonstrerer mot den militære opptrappingen i Ukraina er truet. Vi har mottatt rapporter om hvordan anti-krigsaktivister i Russland har blitt angrepet, det samme gjelder anti-russiske demonstranter i Odessa, Donetsk og Kharkiv. Påstander om overgrep på Maidan og andre steder i Ukraina, må dokumenteres og etterforskes.
De russiske styrkene som er utstasjonert på Krimhalvøya må respektere menneskerettighetene. Vi har mange ganger rapportert om russiske styrkers alvorlige brudd på menneskerettigheter og humanitær rett i Tsjetsjenia og ellers i Nord-Kaukasus. Vi frykter liknende overgrep dersom det kommer til kamphandlinger i Ukraina.
Det vekker særlig bekymring at disse styrkene blir ledet av generalløytnant Igor Turtsjenjuk, som er vise-leder av Det sørlige militære området i Russland. Turtsjenjuk ledet den 138. motoriserte brigaden under den andre krigen i Tsjetsjenia 1999-2000. Ifølge menneskerettighetsorganisasjonen Memorial begikk denne brigaden under ledelsen av Turtsjenjuk grove overgrep, som tortur og utenomrettslige henrettelser.
Helsingforskomiteen appellerer til FN, OSSE, Europarådet og andre internasjonale aktører til å treffe alle nødvendige tiltak for å hindre utbrudd av krig og sikre en fredelig utvikling med respekt for Ukrainas suverenitet. OSSE og de andre internasjonale organisasjonene kan blant annet bidra med overvåking og mekling mellom partene.
Helsingforskomiteen vil sammen med det sivile samfunn i Ukraina og våre internasjonale samarbeidspartnere bidra til å overvåke menneskerettighetssituasjonen i Ukraina.