– Loven inngår i en rekke av lovendringer det siste året som begrenser grunnleggende menneskerettigheter, som organisasjons-, ytrings- og forsamlingsfriheten, sier Bjørn Engesland, generalsekretær i Den norske Helsingforskomité. – Norske myndigheter må protestere mot loven generelt og engasjere seg i enkeltsaker hvor den blir brukt til å hindre Legitimt organisasjonsarbeid.
Helsingforskomiteen har arbeidet for å styrke menneskerettighetene i Russland i flere tiår i samarbeid med russiske organisasjoner. Målet er å fremme internasjonalt vedtatte menneskerettigheter som Russland har forpliktet seg til å respektere som medlem av FN, Europarådet og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Russland har også ratifisert en rekke menneskerettighetskonvensjoner.
– Organisasjonene som samarbeider med oss er ikke «agenter» for oss eller for norske myndigheter, understreker Engesland. I samarbeidsprosjektene beholder organisasjonene fullt ut sin selvstendighet. De er uavhengige organisasjoner som arbeider for å fremme samme mål som oss, nemlig økt respekt for menneskerettighetene. Det fremgår av internasjonal lov at menneskerettighetene er et internasjonalt anliggende som går på tvers av landegrensene.
– Organisasjonene bidrar ikke til å undergrave Russlands interesser. Tvert imot arbeider de for å styrke det sivile samfunnet i landet og sikre at innbyggernes rettigheter blir respektert, avslutter Engesland. Loven gjenskaper fiendebildet fra den kalde krigen ved å mistenkeliggjøre organisasjonene for å være «agenter» for Vesten.
Bakgrunn
Loven, som på engelsk har tittelen «Law Introducing Amendments to Certain Legislative Acts of the Russian Federation Regarding the Regulation of Activities of Non-commercial Organizations Performing the Function of Foreign Agents», ble endelig vedtatt av den russiske nasjonalforsamlingen 18. juli 2012 og signert av Russlands president Vladimir Putin 21. juli.
Loven krever at alle ikke-kommersielle organisasjoner registrerer seg ved et regjeringskontor før de mottar finansiell støtte fra utlandet dersom de har planer om å utføre politisk aktivitet. Slike organisasjoner skal omtales som «ikke-kommersielle organisasjoner som utøver funksjoner som en utenlandsk agent».
19. september 2012 ble USAs byrå for internasjonal utvikling (USAID) beordret av russiske myndigheter til å avslutte sin virksomhet i Russland. Begrunnelsen var at USAID blandet seg inn i russisk politikk ved å støtte valgobservasjon og andre programmer.
Den nye loven krever at inspektører fra regjeringen får tilgang til å undersøke organisasjonenes regnskaper hvert kvartal for å avdekke hvordan støtte fra utlandet blir brukt. Organisasjoner som ikke overholder sine forpliktelser kan bøtelegges med opptil et beløp tilsvarende 200 000 kroner eller opp til fire års fengsel.
Flere av Helsingforskomiteens samarbeidspartnere, som Memorial, Moscow Helsinki Group og Golos har signalisert at de ikke vil registrere seg.
Lenker
For mer informasjon om NGO-lovgivning i Russland: NGO Law monitor: Russia