Norge må støtte demokratisering og reformer i Ukraina

Den norske Helsingforskomité gjennomførte i går årsmøte for våre styre- og rådsmedlemmer på Litteraturhuset i Oslo. I årets uttalelse ber årsmøtet den norske regjeringen om å støtte demokratisering og reformer i Ukraina samt bidra til økt press mot Russlands undergraving av landets myndigheter. Årsmøtet ble ledet av styreleder i Den norske Helsingforskomité Ragnhild Astrup Tschudi.

Norge må støtte demokratisering og reformer i Ukraina og bidra til økt press mot Russlands undergraving av landets myndigheter

Oslo 29. april 2014.
Årsmøtet i Den norske Helsingforskomité ser med dyp bekymring på utviklingen i Ukraina. Russland bidrar til å undergrave ukrainske myndigheter ved folkerettsstridig okkupasjon og annektering av Krim og ved å sende provokatører som organiserer eller støtter protester, etablerer kontrollposter, tar over myndighetsbygninger og kidnapper journalister og menneskerettighetsforsvarere i Øst-Ukraina.

Det er fare for militær eskalering av konflikten ved at Russland har stasjonert store styrker ved grensen mot Ukraina mens ukrainske myndigheter har satt i gang anti-terroroperasjoner. Russiske myndigheter, som ikke anerkjenner den midlertidige regjeringen i Kiev, omtaler disse operasjonene som kriminelle. At en delegasjon fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) sist fredag ble tatt til fange av pro-russisk milits ved byen Slavjansk i Øst-Ukraina er både uakseptabelt og dypt bekymringsfullt.

På denne bakgrunnen mener årsmøtet at norske myndigheter må øke ytterligere støtten til reformer av myndighetsapparatet, til det sivile samfunn og til styrket internasjonal tilstedeværelse fra OSSE og Europarådet.

Det skal avholdes presidentvalg 25. mai 2014. Både frem mot valget og i tiden etter er sterk internasjonal tilstedeværelse viktig. Det skal også velges ordførere i 27 kommuner, blant annet flere i Øst-Ukraina, samme dag.

Fri og rettferdig gjennomføring av valgene vil ha avgjørende betydning for å kunne etablere et styre med sterk legitimitet. Et godt gjennomført valg vil dessuten bidra til å svekke Russlands undergraving av ukrainske myndigheter.

Det er særlig tre forhold årsmøtet vil be norske myndigheter å prioritere:

  • Øke støtten til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), særlig til å overvåke menneskerettighetssituasjonen, reform av domstolene, forbedre lovgivningen og å forebygge tortur og andre grove overgrep. OSSE spiller allerede en viktig rolle på disse og andre områder, ikke minst i forhold til å overvåke valget 25. mai, men har behov for ytterligere ressurser;
  • Når det gjelder å overvåke valgene 25. mai og hvordan disse blir fulgt opp, er det viktig også å støtte lokale aktører. Ukraina har et sterkt og aktivt sivilt samfunn som vil være en tungtveiende faktor for å kunne lykkes i reformarbeidet på sikt. Ikke minst bør det prioriteres å støtte lokale aktører til å fremme demokratisering, kamp mot korrupsjon og for å sikre mediefrihet. DnH vil bidra med konkrete planer for hvordan en slik økt støtte kan kanaliseres;
  • Støtte til etterforskning av grove overgrep. Også her spiller ikke-statlige organisasjoner en sentral rolle gitt begrenset kapasitet og sviktende tillit til statlige organer. Det er av avgjørende betydning for landets fremtid at både drapene på Maidan-plassen og andre grove overgrep blir grundig og troverdig etterforsket.

Norge må bidra til å styrke presset på Russland for å få landet til å avslutte sin kampanje for å destabilisere Ukraina. Årsmøtet støtter bruk av målrettede sanksjoner, økonomiske, rettslige så vel som politiske virkemidler i tråd med folkeretten, for å legge press på Russland.