Kroatia

Etter oppløsningen av Jugoslavia ble Kroatia både et populært feriemål og medlem av NATO og EU.

Kroatia

  • Styreform: Republikk
  • Hovedstad: Zagreb
  • Innbyggere: 4,4 millioner
  • Religion: Kristendom
  • Språk: Kroatisk
  • Beliggenhet: Balkan, Europa
  • Demokrati-indeks: Fritt, 86/100

Kroatia har vakker natur, og har dermed opplevd en kraftig økning i turisme de siste årene. Mye av grunnen er nok de mange nasjonalparkene og naturskjønne kystområdene. I tillegg er kroatene også svært vennlige.

Kroatia ble uavhengig fra Jugoslavia i 1991, og har siden blitt styrt på autokratisk vis som har vært preget av nasjonalisme. Det er en utbredt aksept for diskriminering av både etniske og seksuelle minoriteter og maktmisbruk og korrupsjon er utbredt. Mange av problemene skyldes mangel på beskyttelse av sosiale rettigheter.

Kroatia i dag

En av dagens største utfordringer er samfunnsinndelingen. På den ene siden finnes det antifascistiske grupperinger. På den andre siden finnes nasjonalistene som feirer den uavhengige staten Kroatia, som var en del av tyskernes allianse under andre verdenskrig. Den katolske kirkes innflytelse har også alltid vært sterk, til tross for at Kroatia i dag er en sekulær stat. Dette fører til at kroater flest har et konservativt syn knyttet til familie, utdanning og kvinners rettigheter. Serbiske minoriteter opplever også stadig undertrykking i landet.

Kroatia har også gjentatte ganger utfordret beslutninger tatt av Den internasjonale straffedomstolen for krigsforbrytelser i det tidligere Jugoslavia, og glorifisering av dømte krigsforbrytere er utbredt. Kroatia har ikke bare et kjølig forhold til serberne; konfliktene på Balkan på 90-tallet har også ført til et anstrengt forhold til nabolandet Bosnia-Hercegovina.

Helsingforskomiteen

Den norske Helsingforskomité har vært aktiv i Kroatia siden 90-tallet. I samarbeid med den kroatiske Helsingforskomiteen og andre frivillige organisasjoner har vi besøkt krigsrammede områder, fulgt opp flyktningreturer og deres rettigheter, overvåket valg og støttet ulike menneskerettighetsprogrammer. I tillegg har Helsingforskomiteen organisert over 30 menneskerettighetsskoler hvor over 800 ungdommer har deltatt. Mange av dem er i dag aktive i ulike menneskerettighetsorganisasjoner.

Til tross for at Kroatia er medlem av både NATO og EU er det viktig å fortsatt følge med på situasjonen i landet. Den er fortsatt ikke optimal. Derfor vil Den norske Helsingforskomité fortsette å overvåke menneskerettighetssituasjonen og rapportere bruddene som eventuelt begås.

Historie

Kroatia var et selvstendig kongerike fra 910 til 1091, men som de fleste andre land i vest-Balkan, kom også Kroatia under østerriksk-ungarsk styre. Siden ble Kroatia en del av Jugoslavia, men perioden var preget av konflikt med serberne fram til 1941. I løpet av andre verdenskrig ble «Den uavhengige staten Kroatia» opprettet. Landet kjempet på tysk side inntil krigen tok slutt og så ble Kroatia en del av Jugoslavia igjen.

1970-årene var preget av et økt ønske om selvstendighet, noe som resulterte i økt motstand mot Jugoslavias leder Tito. Motstanden ble slått hardt ned på, men samtidig begynte staten Jugoslavia å rakne i sømmene. I 1991 erklærte Kroatia sin uavhengighet, og selvstendigheten ble internasjonalt anerkjent i 1992. Men det var harde kamper i landet mot både serbiske og jugoslaviske styrker, spesielt i Slavonia i nordøst. Konflikten endte i 1995, da de kroatiske styrkene seiret – og 1998 var hele Slavonia innlemmet i Kroatia. Siden ble det innført et demokratisk parlamentarisk system, og i 2009 ble Kroatia medlem av NATO. Fire år senere var og Kroatia en del av EU.

Tidslinje

  • 1400-tallet: Det osmanske riket okkuperer Kroatia
  • 1700-tallet: Kroatia blir en del av Østerrike-Ungarn
  • 1918: Kroatia blir en del av Kongeriket av serbere, kroater og slovenere (som siden blir Jugoslavia)
  • 1991: Den kroatiske regjeringen erklærer seg uavhengig fra Jugoslavia
  • 1992: Kroatias uavhengighet blir internasjonalt anerkjent
  • 1995: Kroatia frigjør alle okuperte deler, og riket samles
  • 2009: Kroatia blir medlem av NATO
  • 2013: Kroatia blir medlem av EU

Kontakt

Employee

Enver Djuliman

Seniorrådgiver, Vest-BalkanEmail: [email protected]Phone: +47 90 55 92 02
Read article "Enver Djuliman"

Employee

Hilde Sandvær

Fungerende kommunikasjonssjefEmail: [email protected]Phone: +47 95 72 21 08Twitter: @HSandvr
Read article "Hilde Sandvær"