– Kara-Murza skulle aldri ha vært i fengsel

Vladimir Kara-Murza er en av Russlands mest innflytelsesrike, prinsipielle og ærlige opposisjonspolitikere. Han ble dømt til 25 års fengsel av en domstol i Moskva i dag.

– Kara-Murza er funnet skyldig i å ha diskreditert det russiske militæret og for forræderi mot den russiske staten. Den virkelige årsaken til den brutale dommen er imidlertid at han har kritisert Putin-regimet for brudd på russisk og internasjonal lov i Ukraina og innenlands, understreker Berit Lindeman, generalsekretær i Den norske Helsingforskomité. – Han utøvde sin menneskerettighet til frie ytringer. De som er involvert i forfølgelsen av Kara-Murza bør rammes av sanksjoner fra Norge og andre demokratiske land.

Kara-Murzas høyprofilerte rettssak er den siste i en serie saker mot opposisjons- og menneskerettighetsrøster i Russland i en forfølgelse som er intensivert siden krigen startet i Ukraina. Saken startet med at han ble arrestert i Moskva mandag 11. april 2022, anklaget for å ha neglisjert politiets ordre. Det ble imidlertid raskt klart at arrestasjonen var basert på hans motstand mot Russlands krig mot Ukraina og Kremls kampanje for å forhindre kritikk. Arrestasjonen kom timer etter at han omtalte Putins regjering som «et regime av mordere».

Påtalemyndigheten la snart til nye påstander om at han hadde diskreditert det russiske militæret. Anklager om statsforræderi ble senere inkludert, med henvisning taler Kara-Murza hadde holdt utenfor Russland. En av talene det refereres til ble holdt i Oslo rådhus under Helsingforskomiteens Sakharovpris utdeling.

– Kara-Murza har vært vår partner i å arrangere møter innenfor rammen av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), for å kritisere praksisen med politiske fengslinger i Russland og andre østeuropeiske og sentralasiatiske stater, sier Gunnar M. Ekeløve-Slydal, assisterende generalsekretær. – I disse møtene forsøkte vi å overbevise europeiske politikere om å bruke Magnitsky-sanksjoner mot dem som setter uskyldige mennesker i fengsel. Nå er tiden inne for å sanksjonere de som er involvert i forfølgelsen av Kara-Murza. Demokratiske regjeringer bør ta i bruk hele sitt arsenal av diplomatiske og andre verktøy for å støtte Kara-Murza og de mer enn 550 politiske fangene i Russland.

Kara-Murza har blitt ansett som uegnet til å være fengsel av russiske leger. Han overlevde to forgiftningsforsøk i løpet av kort tid (i 2015 og 2017) og har helseproblemer som i seg selv er tungtveiende grunner til å løslate ham. Som et resultat av forgiftningen lider han av polynevropati som fører til lammelser i underkroppen. Det er sterke indikasjoner på at forgiftningen var organisert av Russlands sikkerhetstjenester.

– Først forsøkte den russiske staten å drepe ham ved forgiftning. Nå har den som mål å nøytralisere ham med en fengselsstraff som i realiteten betyr at han risikerer å bli i fengsel resten av livet, avslutter Lindeman. – Behandlingen av Kara-Murza bryter med menneskerettighetene, men er også i strid med Russlands interesser. Enhver demokratisk stat ville se seg tjent med aktivitetene til politikere og menneskerettighetsforkjempere som ham. Tragedien i dag er at Russland i stedet setter en slik person i fengsel.

Bakgrunn
Vladimir Vladimirovitsj Kara-Murza (Russisk: Владимир Владимирович Кара-Мурза; født 7. september 1981) er en russisk politiker, historiker, journalist, forfatter, filmskaper og menneskerettighetsforkjemper. Som politiker jobbet han tett med avdøde Boris Nemtsov, som ble skutt og drept på en gate like ved Kreml 27. februar 2015.

Kara-Murza er seniorrådgiver for Human Rights First og spaltist for Washington Post. Han er medstifter av den russiske antikrigskomiteen opprettet for å motsette seg Putins invasjon av Ukraina, styreleder for Boris Nemtsov Fondet for Frihet og seniorstipendiat ved Raoul Wallenberg senteret for menneskerettigheter. Han har fungert som nestleder i Open Russia, som fremmer sivilt samfunn og demokrati i Russland, ble valgt inn i koordineringsrådet for den russiske opposisjonen i 2012 og fungerte som nestleder for Folkets Frihetsparti fra 2015 til 2016.

Kara-Murza spilte en viktig rolle i lobbyvirksomhet og implementering av Magnitskijloven i USA som tillater den amerikanske regjeringen å fryse eiendelene til russiske og andre myndighetspersoner som anses for å være menneskerettighetsforbrytere. Han spilte også viktige roller i lobbyarbeidet for lignende lovgivning i Canada, Storbritannia og EU. Han har mottatt flere priser for sitt arbeid, inkludert Magnitsky Human Rights Award; Sakharov-prisen for journalistikk som en samvittighetshandling; Geneva Summit Courage Award; Train Foundations Civil Courage-pris; Oxi Courage Award; Freedom, Democracy and Human Rights-prisen fra Det tsjekkiske instituttet for studier av totalitære regimer. Europarådet tildelte ham Václav Havel-menneskerettighetspris i oktober 2022.

Kara-Murza har blitt forgiftet to ganger, i 2015 og 2017. Ifølge undersøkelser fra Bellingcat sto FSB-agenter bak disse forsøkene.

Det ble begått flere menneskerettighetsbrudd i saken hans. Selv om de ansvarlige for forgiftningen av Kara-Murza ikke er identifisert og dømt i en domstol, tyder sterke bevis på at de jobbet for Federal Security Service (FSB). Forgiftningen utgjorde derfor brudd på Kara-Murzas rett til liv, som definert av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Mangelen på reell etterforskning i sakene utgjorde et ytterligere brudd på retten til «effektivt rettsmiddel». Det er derfor klart at Kara-Murza allerede i 2015 og 2017 var et offer for alvorlige menneskerettighetsbrudd.

Arrestasjonen, siktelsen og dommen mot ham utgjør nye alvorlige krenkelser som bør møtes med faste handlinger fra det internasjonale samfunnet, inkludert ved at Norge og likesinnede stater innfører restriktive tiltak mot de ansvarlige for krenkelsene. Kara-Murza ble arrestert og fengslet i april 2022 på siktelse for å ha overtrådt politiets ordre. Nye anklager har imidlertid blitt lagt på toppen siden den gang, inkludert forræderi, som kan føre til at han soner opptil 25 år i fengsel etter domfellelse. De tre forholdene i forræderitiltalen er basert på Kara-Murzas:

− Tale til NATOs parlamentariske forsamling om illegitimiteten til Putins tidsbegrensningsfritak;

− Tale ved den norske Helsingforskomiteens prisutdeling for russisk historiker og politisk fange Yuri Dmitriev som diskuterer undertrykkelse i Putins Russland; og

− Vitnesbyrd for den amerikanske kongressens Helsinki-kommisjon om den omfattende mediesensuren som Putin har pålagt for å skjule krigsforbrytelsene hans styrker begår i Ukraina.

Ifølge tiltalen har disse talene «truet den russiske føderasjonens sikkerhet og konstitusjonelle orden», «skadet den russiske føderasjonens internasjonale rykte» og skapte et bilde av Russland «som en aggressorstat i det internasjonale samfunnets øyne».

Et ytterligere problematisk forhold knyttet til rettssaken er at dommeren i saken, Sergey Podoprigorov, er inkludert i den såkalte amerikanske Magnitskij-listen. Kara-Murza spilte en betydelig rolle i lobbyvirksomheten for den amerikanske Magnitsky-lovgivningen og bidro til å dokumentere hvem som burde bli sanksjoner for drapet på Sergej Magnitskij eller andre alvorlige menneskerettighetsbrudd.

Kontakt oss

Employee

Berit Lindeman

GeneralsekretærE-post: [email protected]Telefon: +47 909 33 379Twitter: @LindemanBerit
Read article "Berit Lindeman"

Employee

Gunnar M. Ekeløve-Slydal

Assisterende generalsekretærE-post: [email protected]Telefon: +47 95 21 03 07Twitter: @GunnarEkelveSly
Read article "Gunnar M. Ekeløve-Slydal"

Employee

Dag A. Fedøy

KommunikasjonssjefE-post: [email protected]Telefon: +47 920 54 309
Read article "Dag A. Fedøy"