Venner, kolleger og supportere jublet foran Mammadovs hus i Baku 13. august: Mammadov var løslatt etter mer enn fem år i fengsel på falske, politisk motiverte anklager. Ankedomstolen har omgjort de to siste av dommen på sju år til betinget fengsel, og i denne prøvetiden kan han ikke forlate landet.
Den norske Helsingforskomité har sammen med andre menneskerettighetsorganisasjoner har i flere år jobbet målrettet for at Mammadov skulle bli løslatt.
Bakgrunn
Mammadov, 48, er en av lederne i det republikanske alternativet partiet (REAL) og en av Aserbajdsjans få kritiske stemmer. Han ble arrestert februar 2013 etter demonstrasjoner mot regjeringen. Mammadov ble anklaget for å oppmuntre til vold og motsette seg arrest og senere dømt til sju års fengsel.
Den virkelige grunnen til å ramme Mammadov var åpenbar: Han ble pågrepet bare noen dager etter at han kunngjorde planer om å utfordre landets autoritære president Ilham Aliyev ved å stille som kandidat i presidentvalget i 2013.
Helsingforskomiteen støttet Mammadovs advokater, som tok saken til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (ECHR), fordi det ikke var mulig med en rettferdig dom i Aserbajdsjan, der domstolene er kontrollert av regimet.
I mai 2014 og november 2016 konkluderte ECHR i sterke ordelag at det reelle formålet med fengslingen «var å bringe han til taushet eller straffe han for å kritisere regjeringen.» Men Aserbajdsjan avviste dommen fra Strasbourg. Mammadov forble fengslet til tross for en lang rekke vedtak fra Europarådet, som krevde umiddelbar løslatelse – og gransking satt i gang av generalsekretær Thorbjørn Jagland.
I desember 2017 startet Europarådet en spesiell juridisk prosess mot Aserbajdsjan, noe som ende opp med at landet blir suspendert fra Europarådets parlamentarikerforsamling.
I fengsel har Mammadov gjentatte ganger blitt skremt og har blitt presset av myndighetene til å be om unnskyldning til president Aliyev for å bli satt fri. Mammadov har nektet og har blitt angrepet to ganger av fengselsansatte etter å ha avvist å signere en slik beklagelse til presidenten.
Andre politiske fanger i fengsel
Ifølge Helsingforskomiteens partner menneskerettighetsorganisasjoner i Aserbajdsjan er det minst 140 politiske fanger bak murene. En av dem er journalist og blogger Mehman Huseynov, som soner to år for å ha beskrevet tortur han opplevde på en politistasjon. Bak murene er også den fremtredende journalisten Seymur Hazi, som mottok Fritt Ords pressepris for Russland og Øst-Europa i 2016 – etter nominasjon fra Helsingforskomiteen. Han soner fem år etter falske anklager om fotballbråk.
Afgan Mukhtarli ble dømt i januar til seks år for anklager om blant annet smugling. Giyas Ibrahimov og Bayram Mammadov er ungdomsaktivister som soner ti år, på grunn av politisk graffiti på monument av den tidligere presidenten. Gozel Bayramli er en eldre kvinnepolitiker fra Popular Front Party (APFP), som soner tre år for falske påstander om smugling.