Metode
Den norske Helsingforskomité har gått gjennom partiprogrammene til dagens stortingspartier og har sett på hvor gode partiene er menneskerettigheter. Vi har vurderte programmene ut fra seks spørsmål som handler om konkret oppfølging av Norges internasjonale menneskerettighetsforpliktelser på hjemmebane, og Norges ansvar for å bidra til et internasjonalt system som hindrer straffrihet for alvorlige menneskerettighetsbrudd.
Partiprogrammene har veldig ulik størrelse og utforming. Vi har lest programmene for å se om menneskerettighetsspørsmål omtales og hvor godt tekstene og kulepunktene treffer på utfordringene vi har prioritert. Etter partiprogrammene ble vedtatt, har sanksjonsloven og åpenhetsloven for næringslivet vært oppe til behandling i Stortinget. Her har vi sett på partienes stemmegivning.
Vi har ut fra dette gjort en faglig helhetsvurdering for å finne ut hvilke partier som er best på menneskerettigheter og trillet terningen for hvert parti.
Spørsmålene partiene er vurdert etter
1. Hva sier partiene om målrettede sanksjoner for å bekjempe straffrihet for grove brudd på menneskerettighetene? Vi har også sett på stemmegivning ved Stortingets behandling av sanksjonsloven i vår.
2. Hvordan møter partiene kritikken fra FNs torturkomité om norske soningsforhold, blant annet bruken av isolasjon, kjønnslikestilt soning og barn i fengsel?
3. Hvordan møter partiene at et hardere offentlig ordskifte fører til hets trusler og press mot politikere, journalister, aktivister og minoriteter, og dermed kan bidra til å begrense ytringsfriheten?
4. Hvordan vil partiene prioritere internasjonalt menneskerettighetsarbeid og støtte til menneskerettighetsforkjempere?
5. Hvordan vil partiene fremme respekt for internasjonale menneskerettighetsinstitusjoner, særlig Europarådet, Den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen?
6. Hvordan vil partiene arbeide mot hvitvasking av «torturpenger» i norsk næringsliv? Vi har blant annet sett på i tiltak for pengesporing og aktiv eierskapsforvaltning av Oljefondet, i tillegg til stemmegivning i Stortinget da åpenhetsloven for næringslivet ble vedtatt i juni.
Vi har i denne omgangen ikke vurdert partienes asyl- og flyktningpolitikk og hvordan de vil sikre at Norge respekterer asylinstituttet, Flyktningkonvensjonen og følger opp kritikk fra FN. Her henviser vi til NOAS’ grundige gjennomgang av partiprogrammene. Vi har et omfattende engasjement for tros- og livssynsfrihet, blant annet gjennom innspill til den nye trossamfunnsloven, men dette er ikke vurdert her. Når det gjelder lhbti-spørsmål, kan vi også henvise til en velgerguide utarbeidet av foreningen Fri.
Sosialistisk Venstreparti (SV) – 6 (VINNER)
SV har en gjennomgående god og helhetlig politikk på beskyttelse av menneskerettighetene. SV stemte for sanksjonsloven mot menneskerettsbrudd, selv om de mangler programformuleringer på dette. De vil endre isolasjonspraksisen i tråd med anbefalingene fra FNs torturkomité og blant annet bedre soningsforholdene for kvinner og transpersoner. SV får pluss som eneste som nevner sistnevnte gruppe. Partiet presenterer en rekke tiltak for å bidra til en tryggere offentlighet for alle. De er tydelig på støtte og beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere og sivilsamfunn. De skriver spesifikt at de vil styrke samarbeidet i OSSE og Europarådet og overholde forpliktelsene våre overfor internasjonale konvensjoner. De stemte for åpenhetsloven og har en rekke gode programpunkter på etisk næringsliv. SV får et lite trekk for et noe utdatert syn på bruk av boikott fremfor smarte sanksjoner. Men alt i alt har SV den mest komplette politikken av stortingspartiene.
Miljøpartiet De Grønne (MDG) – 5
MDG har en helhetlig sanksjonspolitikk med økonomiske og juridiske sanksjoner mot personer som har begått menneskerettighetsbrudd i andre land. De vil øke kapasiteten til å etterforske menneskerettighetsbrudd, bekjempe korrupsjon og ulovlig kapitalflyt, gjennom strategisk partnerskap med land, organisasjoner og sivilsamfunn. De ønsker å redusere bruken av isolasjon og at soningstilbudet for kvinner styrkes, men de nevner ikke barn i fengsel. De ønsker en tryggere offentlighet som sikrer samfunnsdeltakelse for alle. Når det gjelder internasjonale menneskerettighetsinstitusjoner er programmet mer mangelfullt. De peker verken på organisasjoner eller etterlevelse av våre forpliktelser. De er derimot tydelige på beskyttelse av og støtte til menneskerettighetsforkjempere.
Kristelig Folkeparti (KrF) – 4
KrF har en god og helhetlig politikk på Norges menneskerettighetsforpliktelser utenfor landets grenser. De peker på at vi må ha en aktiv rolle gjennom OSSE og Europarådet for å styrke menneskerettighetene, også når dette kan skade våre økonomiske interesser. KrF stemte for sanksjonsloven og har også programformuleringer på dette, men antikorrupsjon og samarbeid med likesinnede land mangler. KrF har enkeltpunkter på flere soningsplasser for barn og redusert bruk av isolasjon, men viser ingen dypere forståelse for kritikken mot Norge. KrF peker på belastningen mange opplever på grunn av et polarisert ordskifte, men de trekkes for at målrettede tiltak for å bekjempe hatefulle ytringer og handlinger for flere risikogrupper er generelle og lite ambisiøse. KrF får også trekk på lhbti-området, blant annet fordi de vil redusere bruk av sivilsamfunnsorganisasjoner- og miljøer med spisskompetanse på lhbti i skolen. Partiet stemte for åpenhetsloven for næringslivet og har også programformuleringer på dette.
Venstre – 4
Venstre har vært en forkjemper for sanksjonsloven og stemte for denne. De har en god politikk og konkrete tiltak for å bedre soningsforholdene i norske fengsel for kvinner og barn og bruken av glattcelle og isolasjon. Venstre bruker overraskende lite plass på det offentlige ordskiftet i programmet og mangler rett og slett tiltak. De er derimot sterkere på internasjonale institusjoner og nevner spesielt at de vil styrke Europarådet, den europeiske menneskerettighetskonvensjonens og den europeiske menneskerettighetsdomstolens betydning. Venstre stemte for åpenhetsloven for næringslivet, men nevner ikke problemstillingen i programmet.
Arbeiderpartiet (Ap) – 4
Ap stemte for sanksjonsloven, men omtaler ikke menneskerettighetssanksjoner i programmet. De er derimot veldig tydelige på å stoppe bruke av ulovlig isolasjon i norske fengsler. De vil avvikle all bruken av ordinære fengsel for barn under 18 år. Og de vil sikre likeverdig straffegjennomføring for kvinner og menn. Ap er ett av få partier som fremhever at vi må beskytte det offentlige ordskiftet og som peker på lovendringer og tiltak mot netthets. Ap mener at Norge skal bidra til sterke internasjonale organisasjoner. De vil øke kapasiteten til å straffeforfølge menneskerettighetsbrudd. Støtte til menneskerettighetsforkjempere er derimot ikke nevnt. Ap stemte for åpenhetsloven, men har lite om menneskerettigheter i næringslivet i programmet.
Høyre – 4
Høyre har et kortfattet program og berører ikke alle temaer. De omtaler ikke sanksjoner i menneskerettighetspolitikken, men stemte for sanksjonsloven. Partiet ønsker redusert bruk av isolasjon, vil bedre soningsforholdene for kvinner og barn. Høyre har ikke fokus på utsatte grupper i det offentlige ordskiftet, men de får pluss for klare ambisjoner om en nasjonal handlingsplan mot hatkriminalitet og for å øke politiets kompetanse. Høyre peker konkret på bruk av EØS-midlene til menneskerettighetsarbeid, men har lite på samarbeid med viktige internasjonale organisasjoner. De vil stille krav ved bilateral bistand om opprettholdelse av menneskerettigheter. Høyre stemte for åpenhetsloven. De vil unngå at udemokratiske stater og deres like skal utøve politisk press eller strategiske oppkjøp og vil blant annet opprette en mekanisme for å kontrollere utenlandske direkteinvesteringer.
Senterpartiet (Sp) – 3
Sp omtaler i liten grad sanksjoner og arbeid mot menneskerettighetsbrudd i programmet, men de stemte for sanksjonsloven. Partiet vil bedre soningsforhold for kvinner og redusere bruken av isolasjon, og de vil opprette nye ungdomsenheter i kriminalomsorgen flere steder i landet. De har klare målsetting om at ingen skal oppleve hets, trakassering og diskriminering, men har få konkrete forslag til hvordan dette skal gjøres. Når det gjelder internasjonalt menneskerettighetsarbeid, handler for mye om Norges interesser. Men de får pluss for at de ønsker å etablere en ordning for midlertidig opphold for menneskerettighetsaktivister. Sp sier nei handelsavtaler som undergraver menneskerettighetene, men igjen er det et norsk fokus. De stemte for åpenhetsloven i Stortinget.
Rødt – 3
Rødt har ikke omtalt sanksjoner og stemte også imot sanksjonsloven. De er opptatt av at barn ikke skal i fengsel og vil redusere bruken av isolasjon. De har et sterkt fokus på rasisme og diskriminering og foreslår konkrete tiltak, men vi savner fokus på utsatte samfunnsdebattanter. De skriver lite om arbeid for å fremme menneskerettigheter og å støtte aktivister. De nevner kun Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen i forbindelse med barnevernet og retter lite oppmerksomhet mot internasjonale organisasjoner som jobber med menneskerettigheter. Rødt er derimot tydelige på næringsliv, demokrati og åpenhet, og de stemte for åpenhetsloven i Stortinget.
Fremskrittspartiet (Frp) – 1
FrP viser med sitt partiprogram manglende innsikt både i hvordan et polariserende debattklima rammer noen grupper hardere enn andre, eller ambisjoner eller planer for å hindre at dette blir et demokratisk problem. Dette er ikke et program for kvinner, lhbti-personer og andre minoriteters rettigheter, eller for å verne om journalister, politikere og samfunnsdebattanters ytringsfrihet. Frp skriver om bruk av sanksjoner i menneskerettighetspolitikken, men er mer opptatt av å straffe stater de ikke liker enn målrettede sanksjoner. De stemte imot sanksjonsloven. De vier ikke plass til sakene Norge er kritisert for av FNs torturkomité. De har kun generelle formuleringer om menneskerettigheter, men skriver at de vil jobbe gjennom FN mot land med grove menneskerettighetsbrudd. Norges interesser har hovedfokus i internasjonalt samarbeid, og også når det gjelder næringslivet. De stemte imot åpenhetsloven. Frp har også en klar selvmotsigelse i programmet; de vil ikke avgi suverenitet til internasjonale organisasjoner og domstoler, samtidig som de vil opprette en internasjonal straffedomstol for terrorisme og alvorlige forbrytelser mot menneskehetene.
Den norske Helsingforskomité stiller seg mer enn gjerne til disposisjon for alle partier som ønsker faglige råd på menneskerettighetsområdet både nasjonalt og internasjonalt.
Vi ønsker alle et godt valg!
Contact us
Employee