De siste ukene har mer enn 200 000 mennesker over hele Hviterussland krevd at president Lukasjenko går av etter drøye 26 år ved makten, og at det avholdes nytt fritt valg.
Samtidig har vi fått sterke meldinger fra våre hviterussiske venner og kollegaer, om bruk av politivold mot fredelige demonstranter, tusenvis journalister og demonstranter har blitt arrestert, samt tortur, voldtekt og grov vold mot de som har blitt fengslet.
– Brutaliteten er av en helt annen karakter enn det vi har sett før. Torturen av demonstrantene i forrige uke var så omfattende og rammet så mange at den også kan utgjøre en forbrytelse mot menneskeheten, sier Bjørn Engesland og fortsetter:
– Det haster å komme den hviterussiske befolkningen til unnsetning, for å bidra til å løse den umiddelbare krisen for ofrene for Lukasjenkos brutale metoder, men også for på lengre sikt å fremme et hviterussisk samfunn basert på demokratiske prinsipper.
Helsingforskomiteen ber derfor statsminister Erna Solberg og regjeringen om å vurdere om Norge kan stille seg til disposisjon for en rolle som forhandler med president Lukasjenko.
Les hele brevet til statsminister Erna Solberg her.
Vi mener Norge sammen med likesinnede vil være i en posisjon til å finne gode løsninger
Bjørn Engesland
– Det er naturlig at europeiske land tar en ledende rolle i disse forhandlingene, og så langt ser det ut til at blant andre Litauen og Polen tar til orde for dialog, sier Engesland og fortsetter:
– Vi mener Norge sammen med likesinnede vil være i en posisjon til å finne gode løsninger oppfordrer regjeringen til et engasjement, i tråd med Norges forhistorie med støtte til demokratisk utvikling i Hviterussland.
Protestene i Hviterussland er større enn noen gang før i løpet av Lukasjenkos regjeringstid, og Helsingforskomiteens Hviterussland-kjenner Inna Sangadzhiyeva er svært bekymret for utviklingen i Hviterussland om situasjonen tilspisses ytterligere.
– Dersom Lukasjenko fortsetter sine maktovergrep, kan situasjonen tilspisses ytterligere og landet ende i en voldelig internkonflikt. Hviterussland inngår også i en geopolitisk kontekst hvor det ikke er utenkelig at Russland vil gripe inn, om ikke nødvendigvis ved territoriell okkupasjon slik vi så det i Ukraina, sier Sangadzhiyeva.