Europas demokratier er truet

Ungarns autoritære utvikling truer alle de liberale demokratiene i Europa.

Denne saken ble først publisert i VG.

EU-valget i mai kan bli et autoritært mareritt. Forrige uke ble Ungarn nedgradert på Freedom House sin årlige rangering av friheten i verden, fra å være et fritt land til å ikke lenger være det. Fra nå av blir Ungarn, midt i hjertet av Europa, bare rangert som delvis fritt. Det er spesielt tre grunnleggende verdier som undergraves i det stadig mer autoritære Ungarn: Demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.

Det er et betydelig alvor vi må ta innover oss. Ikke bare fordi dette rammer befolkningen i Ungarn, men fordi det som nå skjer i Ungarn står i fare for å ramme andre liberale demokratier i Europa.

Dersom vi ser nærmere på statsminister Viktor Orbáns oppskrift for å gjøre Ungarn autoritært er det spesielt tre ting vi legger merke til, og som nok også legges merke til av høyrepopulister og autoritære bevegelser over hele Europa.

Bjørn Engesland, generalsekretær i Den norske Helsingforskommité

For det første bruker han motstand mot innvandring for å vinne oppslutning. Dette kombineres med en aggressiv etnisk nasjonalisme Orbán har gjort seg til frontfigur for. Han bygger det hele på en tanke om at det finnes en autentisk og homogen nasjon fra en gyllen tid da den ikke var besudlet med minoriteter eller andre «forstyrrende elementer».

For det andre ser vi hvordan spørsmål om nasjonal suverenitet blir brukt i et spill for å kneble politiske motstandere, der alle som mener noe annet enn Orbáns regime nærmest blir stemplet som fiender av det ungarske folk.

Det anføres at nasjonen selv – den etnisk ungarske – må få ordne opp i indre anliggender, uten innblanding fra overnasjonale aktører. Derfor fremstilles internasjonale avtaler og overnasjonale fellesskap som trusler mot nasjonen. Selv over 70 år etter at menneskerettighetene fikk sitt gjennombrudd, hevder nå autoritære ledere i hjertet av Europa at ytringsfrihet, demokrati og behandling av minoriteter er noe et hvert land må få sysle med i fred.

For det tredje misbruker Orban ordet demokrati. Vi var nylig til stede på et arrangement hvor den ungarske ambassadøren til Norge tok til motmæle da Ungarn ble beskrevet som et autoritært land. Hun hevdet at all undertrykkelsen ungarerne hadde opplevd, og det faktum at Orbán har støtte fra en majoritet av befolkningen, motbeviste påstandene om autoritær utvikling. Som om et liberalt demokrati bare er et flertallsstyre. Man kan knapt komme lenger unna sannheten.

Det liberale demokratiet er jo så mye mer enn som så. Det er harde diskusjoner og kompromisser. Det er maktfordeling. Det er et sterkt sivilsamfunn. Det er konstant uenighet. Det er toleranse – reell toleranse for det man misliker og er uenig i. Alle disse idealene svekkes og ødelegges i Orbáns Ungarn.

Og det tragiske er at det ser ut til å ha appell i en rekke andre europeiske land. Vi ser hvordan det uavhengige rettsvesenet og friheten til frivillige organisasjoner trues i Romania. Vi ser den autoritære utviklingen fortsette å slå rot i Polen. Vi ser hvordan uavhengige journalister nå frykter for livene sine i land som Slovakia.

Emil André Erstad, kommunikasjonssjef i Den norske Helsingforskommité

Hittil har det bare vært EU og mellomstatlige organisasjoner som Europarådet og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) som har kunnet håndtere disse utfordringene. I mai jakter de autoritære bevegelsene på større oppslutning i EU-valget. Lykkes de, kan det får alvorlige konsekvenser for det frie, liberale demokratiet i Europa.

Autoritære ledere vet at et fritt sivilt samfunn, frie medier og uavhengige domstoler er uforenlig med den måten de ønsker å styre samfunnet på. Derfor er de spesielt opptatt av at EU-valget i mai, der representanter over hele Europa skal velges inn i Europaparlamentet, sikrer en sterkere representasjon av høyrepopulistiske og euroskeptiske partier. Da vil de få større spillerom til sin agenda, tenker de.

Det er med andre ord kritisk for det liberale demokratiets fremtid at land som Norge trapper opp sitt langvarige engasjement for et fritt sivilsamfunn i Europa. Ikke bare bør EØS-midlene som overføres til det europeiske sivilsamfunnet fortsette som en viktig støtte til demokratiske stemmer i stadig mer autoritære land, men de bør i enda sterkere grad fremme menneskerettigheter og ytringsfrihet i EU. Vi bør øke støtten til menneskerettighetsforkjempere over hele Europa – og om nødvendig garantere dem en frihavn i Norge.

Det er disse organisasjonene og menneskene som er førstelinjeforsvaret mot den autoritære utviklingen. Kampen om det frie Europa står nå. La oss handle før Europa opplever en ny autoritær vår.