Dette mener vi om sanksjoner

Hvilke verktøy har vi for å kjempe mot menneskerettighetsovergrep, med særlig tanke på den stadig sterkere undertrykkelsen i Hviterussland?

– Når menneskerettighetsbrudd avdekkes og dokumenteres, er neste spørsmål hvilke verktøy vi har for å bistå ofre, arbeide for systematiske endringer og å holde overgripere ansvarlige. Organisasjoner som FN, Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE) og Europarådet har rapporteringsmekanismer og et sett med reaksjoner, sier Geir Hønneland, generalsekretær i Helsingforskomiteen.

Han nevner eksempler på hvordan Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg basert på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens bestemmelser kan dømme stater for brudd på menneskerettighetene, kreve at praksis endres og idømme en erstatning til offeret. Dessverre er Hviterussland det eneste landet i Europa som ikke er medlem av Europarådet, og Domstolen kan dermed ikke dømme i saker mot Hviterussland.

Individuelt straffansvar
– Vi mener det er svært viktig at overgripere, fra statsledere som beordrer tortur, til politisjefer, dommere og personell i forskjellige sikkerhetsstrukturer, stilles for retten og holdes strafferettslig ansvarlige. Derfor har NHC helt fra starten av vært en sterk støttespiller for Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Ved flere anledninger har vårt dokumentasjonsarbeid bidratt til ICC-etterforskning. Vi mener også at muligheten for å utøve såkalt universell jurisdiksjon burde blitt anvendt langt oftere enn tilfellet er i dag, forklarer Hønneland.

Ifølge dette prinsippet kan – og bør – stater etterforske og dømme noen særlig alvorlige internasjonale forbrytelser (tortur, forsvinninger, drap, osv.) som er begått i andre land, dersom de mistenkte eller ofre har en tilknytning til eget land.

Sanksjonsregimer
Av mer politiske reaksjoner finner vi ulike typer sanksjoner mot overgripere, stater og selskaper som står regimet nær. Den norske Helsingforskomité (NHC) har i lang tid arbeidet for såkalte Magnitskij-sanksjoner: I hovedtrekk går de ut på å gå etter pengene til individuelle overgripere ved å fryse bankkonti og andre eiendeler og å nekte visum/innreise til land som ilegger sanksjonene. Slike sanksjoner er mer treffsikre enn sanksjoner som rammer hele landet eller ulike sektorer. De rammer de som faktisk har ansvaret for eller utfører menneskerettighetsforbrytelser.

– Vi er glade for at Norge nå har vedtatt en egen sanksjonslov, og at Norge i hovedsak slutter seg til de sanksjonene som vedtas i EU. For eksempel, er det nå 88 hviterussiske navn på norske sanksjonslister, og om kort tid venter vi at flere navn legges til. Lukasjenko selv, og hans sønn Victor, er viktige navn på disse listene, forklarer Berit Lindeman, fagsjef i Helsingforskomiteen.

I noen tilfeller settes også bedrifter på sanksjonslistene. Dersom Norge har ilagt sanksjoner mot en bedrift i et land, har norske bedrifter ikke lov til å handle med denne bedriften eller å importere varer fra den til Norge. Det er gjerne bedrifter som regnes som viktige for økonomien til et brutalt regime som rammes. Hensikten er å svekke regimet gjennom deres økonomi, i tillegg til at det er en viktig politisk markering. Noen ganger trekker vestlige bedrifter seg ut av et land gjennom egen beslutning, dersom de kan oppfattes å bli medansvarlige for overgrepene som deres handelspartnere er ansvarlige for. Det kan også bli en for stor omdømmemessig belastning å bli i et land som er mest kjent for menneskerettighetsbrudd.

– Dette kommer vi til å se stadig mer av, etter hvert som kravene til selskapers ansvarlighet i håndteringen av menneskerettigheter øker, sier Lindeman.

Sanksjoner kan også ha nedsider. For eksempel var det lenge sanksjoner mot mange maktpersoner i Hviterussland, uten at Lukasjenko selv ble sanksjonert. Tanken var at det var viktig å holde kommunikasjonskanalene åpne for dialog og påvirkning, og at sanksjoner ville hindre dette.

Det samme kan gjelde bedrifter: Dersom en vestlig bedrift, med høye krav til gode og trygge arbeidsforhold trekker seg ut, vil ofte vilkårene for de ansatte bli forverret. Store multinasjonale selskaper har også en tilgang til myndigheter for dialog, enten direkte eller gjennom deres handelspartnere, som kan påvirke i positiv retning. Ved sanksjonsregimer mot bedriften kan vi miste denne muligheten.

En annen viktig nedside vi har sett mange ganger er at det er en uskyldig befolkning som i første rekke blir skadelidende av sanksjonene, mens maktpersoner er flinke til å sikre interessene og behovene for seg og sine på tross av alle sanksjoner som blir ilagt dem. Derfor er det viktig å rette sanksjonene så presist som mulig mot dem med størst ansvar for overgrepene og overvåke effekten av den.

NHC og næringslivet
NHC mener at næringslivet kan spille en viktig rolle i arbeidet for å styrke respekten for menneskerettighetene. Derfor ønsker vi å ha en god dialog med selskaper som investerer i og handler i land der vi også arbeider. Et eksempel på dette er norske Yara, som er en av de største kjøperne av kalium (potassium) i den statlige hviterussiske bedriften Belaruskali. NHC har i flere måneder samarbeidet med Yara om Hviterussland. Dette har vi gjort både for å forstå hvordan Yara agerer i møte med arbeidere i Belaruskali som deltar i demonstrasjoner eller streiker i protest mot Lukasjenko-regimet, risikerer å miste jobben eller er satt i fengsel og for å si vår mening om hva Yara kan gjøre for å bidra i positiv retning. Dette samarbeidet medførte at vi i februar 2021 inngikk en formell avtale for ett år om at Yara skal støtte NHCs arbeid med menneskerettighetene.

– Vi håper dette bare er den første av flere slike avtaler om samarbeid med bedrifter. Ikke minst i lys av nye lover i Norge, som åpenhetsloven (menneskerettsloven for næringslivet) og sanksjonsloven, ser at vår kompetanse kan være verdifull. Disse lovene pålegger bedriftene å gjøre aktsomhetsvurderinger for å sikre at de ikke selv eller deres leverandører begår brudd på menneskerettighetene.

Vi mener slike avtaler som den vi har med Yara kan bidra til å øke egen og bedriftenes kunnskap om hvordan vi kan bistå hverandre. NHC er likevel en helt uavhengig organisasjon. Selv om vi inngår samarbeid med næringslivsaktører, vil vi alltid ha en klausul som gir oss rett til å mene det vi vil, og vi vil bare inngå i samarbeid med aktører vi føler oss helt sikre på vil respektere denne uavhengigheten, sier Lindeman.

Kontakt oss

Employee

Berit Lindeman

Secretary GeneralE-post: [email protected]Telefon: +47 909 33 379Twitter: @LindemanBerit
Read article "Berit Lindeman"