Det flerkulturelle samfunn er en styrke

- Den Europeiske virkeligheten er en flerkulturell virkelighet.

– Den Europeiske virkeligheten er en flerkulturell virkelighet. Det må alle i Europa forstå og akseptere. Europa er avhengige av 40-50 millioner flere innvandrere for å opprettholde vår levestandard. Denne realiteten står i skarp kontrast til en virkelighetsoppfatning som er i ferd med å spre seg særlig blant høyreradikale i Europa, nemlig den at vi står overfor en trussel fra masseinnvandring. Denne myten må avlives og arbeidet med å få alle til å forstå at vi lever i en flerkulturell virkelighet i Europa må forsterkes, sa Generalsekretær i Europarådet Thorbjørn Jagland på konferansen Å leve sammen i ulikhet som Den norske Helsingforskomité arrangerte sammen med NOAS og Amnesty på Litteraturhuset mandag. På konferansen var norske og internasjonale eksperter invitert for å diskutere hvordan vi skal leve sammen i det flerkulturelle samfunn i det 21. århundre.

Jagland la frem hovedfunnene i Europarådets høynivårapport Living together: Combining diversity and freedom in 21st-Century Europe, en rapport ført i pennen av blant andre Joschka Fischer, tidligere tysk utenriksminister, Emma Bonino, Timothy Garton Ash, den russiske ombudsmannen Vladimir Lukin og Javier Solana. – Vi må i fellesskap mobilisere mot hate-speech og vrangforestillinger som sprer myter og hat som er hinsides alle realiteter. De parallelle virkelighetene som skapes på nettet er farlige, og i ytterste konsekvens kan det få så tragiske konsekvenser som vi så i Norge 22. juli. For å motvirke dette trengs det politisk lederskap. Politikere må ikke lenger bare se på meningsmålingene når de legger sine poltiske strategier, de må skape meningsmålingene. Det har ikke vært en valgkamp siden tidlig på 1980-tallet hvor innvandrere ikke har vært diskutert som et problem. Det har ført til en forskyvning av meningsdannelsen der retorikken har blitt markant mer negativ mot innvandring. De politiske partiene som ikke befinner seg på ytterste høyre fløy har tatt opp i seg denne retorikken, og justert sin politikk og argumenter og dermed tatt opp i seg seg denne politikken. Det er da denne utviklingen blir virkelig alvorlig, for da utøver man ikke det reelle politiske lederskapet som trengs for å forklare den virkelige situasjonen Europa er i, sa Jagland i sin fremlegging av Europarådets rapport.

– Media har også en viktig rolle i denne prosessen, for det har frem til vært en tendens til at media kun fokuserer på problemene knyttet til innvandring. Denne konfliktorienteringen har ført til en polarisert debatt som ikke har vært fruktbar i den situasjonen Europa er i. De høyreekstreme vil lett kunne sette standarden i en slik debatt, noe som igjen fører til at retorikken og politikken ikke baserer seg på virkeligheten. Dette ser vi flere steder i Europa, og det er en farlig utvikling, fortsatte Jagland.

På konferansen var eksperter fra Danmark, Russland og Ungarn invitert til å dele erfaringer fra egne hjemland å diskutere hvordan vi skal legge grunnlag for et bedre samfunn i forståelse og aksept for ulikhetene.

I sin velkomsttale understreket generalsekretær i Helsingforskomiteen Bjørn Engesland hvilken rolle menneskerettighetsorganisasjoner spiller i denne viktige diskusjonen knyttet til det flerkulturelle samfunnet. – Vi trenger sterkt europeisk lederskap for å få til et velfungerende multikulturelt samfunn uten diskriminering og med full respekt for menneskerettighetene og med demokratisk deltakelse fra hele befolkningen. Hvordan kan vi bidra til dette? For menneskerettighetsorganisasjoner er den største utfordringen å bekjempe de angrep på den menneskelige verdighet som utgjør fundamentet i alle ekstreme politiske synspunkter, samtidig som vi hegner om fundamentale rettigheter som ytrings- og trosfrihet, sa Engesland, som i tillegg påpekte at menneskerettighetsorganisasjoner spiller en viktig rolle når det gjelder å etablere møteplasser for diskusjon, nye ideer og brobygging, noe mandagens konferanse hadde til hensikt å være. Se hele Engeslands introduksjon under.

Alexander Verkhovski, leder av SOVA Center for information and analysis i Russland, redegjorde i sitt innlegg for fremveksten av høyreekstremisme i Russland. – Den nasjonalistiske høyreekstremismens fremgang i Russland bør analyseres annerledes enn i resten av Europa. Russland er ikke et demokrati, og mulighetene for å arbeide politisk er minimale. Dette genuint autoritære politiske systemet dytter primært unge inn i de høyreekstremes rekker, fordi det ikke finnes andre påvirkningsmuligheter politisk. Putin og Medvedev er ikke interessert i å reformere vårt politiske system, noe som har ført til at vi har ekstremisme-lover som er altfor vide, og tar opp i seg elementer som ikke kan oppfattes som ekstremisme. Grunnleggende menneskerettigheter som for eksempel religionsfrihet blir dermed satt til side av russisk lovgivning. Samtidig er vi i den spesielle situasjonen at vi ikke har noen anti-diskriminerningslover, og spørsmål knyttet til slike problemstillinger er fullstendig fraværende i den russiske offentlige diskursen, sa Verkhovski i sitt innlegg. Se hele Verkhovskis innlegg under.

– Autoritære, høyreradikale regjeringer gjør det veldig vanskelig å få fram det faktum at ulikhet er en styrke for samfunnet. Molnar advarte også mot styrken som ligger i en nasjonalistisk narrativ. – Blandingen av en populistisk retorikk og en nasjonalistisk narrativ er en farlig kombinasjon, og erfaringene fra Ungarn har vist at å møte denne retorikken med kun liberale menneskerettighetsargumenter ikke er nok, sa Molnar i sitt innlegg. Molnar savnet flere konkrete forslag til hvordan man kan operasjonalisere anbefalingene i Europarådets rapport, og foreslo at Europarådets parlamentarikerforsamling kunne arrangere en årlig åpen høring av de medlemslandenes statsministre som ikke i løpet av det siste året har gjort noe for å motvirke hate-speech og høyreekstremisme. Se hele Molnárs innlegg under.

Susanne Nour fra Dansk institutt for menneskerettigheter delte de danske erfaringene i spørsmålet om det flerkulturelle samfunn. – For at det flerkulturelle samfunn skal fungere, så må alle ha like muligheter og lik tilgang på trygghet. Har man ikke lik tilgang til alle rettigheter man tar for gitt i et liberalt demokrati, vil man møte utfordringer i disse spørsmålene. Forutsetningen for et flerkulturelt samfunn med full ytringsfrihet er at alle har like muligheter, og at man har en sterk, robust anti-diskrimineringslovgivning, understreket Nour i sitt innlegg. Se hele Nours innlegg under.

Forsker ved Statistisk sentralbyrå Lars Østby tok for seg empirien knyttet til innvandring og det flerkulturelle samfunn. – I dag er det i Norge 500 000 førstegenerasjonsinnvandrere og 100 000 andregenerasjonsinnvandrere. Tilsammen utgjør disse 12,2 % av det totale befolkningstallet i Norge. I 2010 var 184 000 av disse registrert som innvandrere fra «muslimske land», og av disse var 99 000 registrert som medlemmer av religiøse trossamfunn. Dette utgjør henholdsvis 3,8 og 2 % av den totale norske befolkningen. Frykten for at muslimer vil være i flertall i Norge i 2050, som har blitt fremsatt av enkelte, er med andre ord ikke riktig. Tvert i mot har innvandringen fra «muslimske land» gått ned de siste årene, sa Østby i sitt innlegg. Se Østbys innlegg under.

Bjørn Engesland
Alexander Verkhovski
Péter Molnár
Susanne Nour
Lars Østby