Alle de seks ble funnet skyldige i å ha deltatt i et kriminelt forbund med formål å fjerne muslimsk befolkning og sikre kroatisk dominans fra territorier som den bosnisk-kroatiske ledelsen og ledelsen i Kroatia ønsket å dominere. Domstolen har funnet konkrete bevis for brudd på krigens folkerett og forbrytelser for menneskeheten i åtte kommuner, Mostar, Prozor, Gornji Vakuf, Jablanica, Ljubuški, Stolac, Čapljina og Vares i perioden 1992-1994. Domstolen finner at den etniske rensningen «ikke er tilfeldige handlinger utført av udisiplinerte soldater, men et resultat av en plan satt sammen av den det kriminelle forbundets medlemmer for å fjerne den muslimske befolkningen i Herceg-Bosna».
Jadranko Prlić, tidligere president i Det kroatiske Forsvarsrådet (HVO), og senere for regjeringen i den kroatiske utbryterrepublikken Herceg-Bosna, ble dømt til 25 års fengsel. Hans fem medtiltalte fikk straffer fra 20 til 10 års fengsel.
Enver Djuliman er selv blant dem som ble fordrevet fra Mostar med sin familie som en konsekvens av disse forbrytelsene. Han ble flyktning i Norge og har i mange år vært undervisningsleder i Den norske Helsingforskomité.
– Dette er en viktig dom, sier Djuliman på telefon fra sin hjemby. Ikke på grunn av straffelengden, men fordi den bekrefter at internasjonale rettsregler får konsekvenser. Den er veldig viktig for Bosnia og bosniere, for gjennom denne dommen føler ofrene at det de har opplevd blir sett og erkjent av domstolen og det internasjonale samfunnet.
Helt siden han startet i Den norske Helsingforskomité i 1997, har Djuliman jobbet for å fremme forsoning. Han har et håp om at dommen i saken skal bidra til forsoning i byen og området han kommer fra:
-De som nå er dømt var organisatorer og ledere. Mange andre deltok. Enda flere har støttet, unnskyldt og sympatisert med disse forbrytelsene. Jeg håper at domstolens klare merkelapp, «forbrytelser», vil bidra til at alle de involverte vil reflektere over hva de har vært med på og ta et oppgjør med sin fortid.
-Som grunnlag for forsoning trenger vi å vite sannheten om forbrytelsene og anerkjenne den. Etter en lang og grundig rettsprosess over syv år, har vi nå fått dokumentert for ettertiden hva som skjedde. Det vil gjøre det vanskeligere å benekte forbrytelsene, og være viktig for bosnisk, kroatisk, regional og internasjonal historieskriving om krigene i det tidligere Jugoslavia.
Bjørn Engesland, generalsekretær i Den norske Helsingforskomité framhever at dommen dokumenterer nabostatens Kroatias rolle: -Domstolen slår fast at både Kroatias daværende president Tudjman, forsvarsminister Sušak og generalen Bobetko alle deltok i det kriminelle forbundet. Kroatia blir medlem i EU fra 1. juli i år. EU og andre land må likevel fortsette å stille krav til Kroatias oppgjør med sin rolle i krigsforbrytelsene som ble begått i nabolandet, avslutter Engesland.
Den norske Helsingforskomiteen opplyser om at dommen kan bli anket. Det har flere ganger tidligere hendt at dommer i ICTY har blitt omgjort i ankebehandlingen.