Statssekretær Bård Glad Pedersen
Utenriksdepartementet
E-post: [email protected]
Oslo 14. desember 2013
Statssekretær Bård Glad Pedersen,
I forbindelse med ditt besøk i Moskva 15.-16. desember ønsker Den norske Helsingforskomité å fremme noen synspunkter angående menneskerettslige utfordringer i Russland. Vi er meget positive til at du under besøket både vil møte Den føderale ombudsmannen, Vladimir Lukin, som også er president for Russlands paralympiske komité, og representanter for russiske menneskerettighetsorganisasjoner.
Særlig for menneskerettighetsorganisasjonene er internasjonal støtte viktig, gitt den tilstramning i arbeidsvilkår og lovgivning som har funnet sted det siste halvannet år. Ombudsinstitusjoner, både på føderalt og på lavere nivå, spiller en viktig rolle i forsvaret av borgernes rettigheter i dagens Russland. Vi har lenge ment at utvikling av mer kontakt mellom de russiske institusjonene og lignende institusjoner i Norge og andre europeiske land kan være et viktig bidrag for å fremme et sterkere menneskerettighetsvern i Russland.
I dette brevet vil vi trekke frem tre av de viktigste utfordringene vi ser.
For det første, i President Vladimir Putins årlige tale til det føderale parlamentet 12. desember i år, innvarsler han nye initiativ for å styrke lokalt selvstyre, folkelig deltakelse og mer reell politisk konkurranse. Han gir med andre ord signaler om å styrke sivile og politiske rettigheter. Dette må i praksis blant annet bety at de sentrale myndighetene må avstå fra å innsette eller kontrollere hvem som blir “valgt” til ulike verv; et viktig demokratisk fremskritt. Han inviterer også til større folkelig deltakelse i lovgivningsprosesser og utforming av politikk.
Signalene er positive, men problemet er at de kommer etter en periode hvor folkelig deltakelse i protester mot myndighetene, og i organisasjoner som overvåker myndighetenes overholdelse av russiske og internasjonale lover, har blitt møtt med stadig nye restriksjoner. Loven som pålegger organisasjoner å registrere seg som “utenlandske agenter” hvis de mottar støtte fra utlandet og driver med det som upresist er omtalt som “politisk virksomhet” er bare et eksempel. Bøtene for å delta i eller arrangere ikke-sanksjonerte demonstrasjoner er blitt drastisk økt, det er innført forbud mot såkalt propaganda til mindreårige for “ikke-tradisjonelle seksuelle relasjoner”, det er innført bestemmelser i straffeloven om forræderi som kan føre til meget lange fengselsstraffer samtidig som ærekrenkelser er kriminalisert igjen.
I sum utgjør disse og andre nye lover, sammen med omfattende inspeksjoner og rettssaker mot en rekke organisasjoner, en sterk tilstramning. Selv om Putins signaler i seg selv er positive, har de derfor liten troverdighet og vil av mange oppfattes som et propagandafremstøt for å bedre Russlands image.
Fra norsk side er det viktig å understreke at menneskerettighets- og miljøorganisasjoner i Russland som i andre land er del av internasjonale bevegelser. Det å vanskeliggjøre eller diskreditere internasjonalt samarbeid samtidig som en øker myndighetskontrollen med organisasjonene er både i strid med internasjonal lov og bidrar til å svekke kampen mot korrupsjon, miljøødeleggelser og brudd på menneskerettighetene i Russland.
Kort sagt, i tillegg til at restriksjonene er i strid med Russlands internasjonale forpliktelser, står de også i veien for Putins uttrykte ønske om at folkelig engasjement og ikke-statlige organisasjoner skal spille en viktig rolle i reform og modernisering av Russland.
For det andre, Russland går inn i en periode hvor oppmerksomheten vil være rettet mot store internasjonale idrettsarrangement som landet er vertskap for. Først ut er de olympiske og de paralympiske vinterlekene som arrangeres i Sotsji fra 7. februar 2014. I 2018 arrangerer Russland verdensmesterskapet i fotball.
Helsingforskomiteen samarbeider med Amnesty International Norge, LLH og Bellona om å belyse problematiske sider ved hvordan Russland arrangerer vinterlekene i Sotsji. Det dreier seg om manglende miljøhensyn (ødeleggelse av sårbare habitater, dumping av avfall, etc.), manglende respekt for rettighetene til arbeiderne ved de mange idrettsanleggene som er blitt bygd (utsatt utbetaling av lønn, dårlige boforhold, trusler om oppsigelser ved klager, osv.) og en rekke forhold knyttet til pressefrihet, LHBT-rettigheter, erstatning til personer som har måttet flytte fra sine boliger og manglende forankring av det omfattende arrangementet hos lokalbefolkningen.
Fra norsk side er det viktig å peke på erfaringer fra liknende arrangement i Norge, som OL på Lillehammer og verdensmesterskap på ski i Oslo, hvor hensyn til miljø og folkelig forankring er blitt tillagt stor vekt. Uten folkelig forankring, nulltoleranse for korrupsjon og åpenhet rundt alle sider ved arrangementet, vil det ikke fungere som en folkefest men heller som et propagandafremstøt for en stat i utakt med eget folk.
Ikke minst er det viktig at rettighetene til lokale aktivister som påpeker svakhetene blir respektert. Helsingforskomiteen har nettopp gjennomført en faktasøkende reise i Sotsji og regionen rundt. Et hovedinntrykk er at det er et sterkt press på lokalbefolkningen og et spinkelt sivilt samfunn for å unngå offentlig kritikk av arrangementet. Det er kjent at lederen for en regional organisasjon, Den nordkaukasiske miljøvakten, befinner seg i utlandet av frykt for egen sikkerhet. Organisasjonen er også under sterkt press for å registrere seg som utenlandsk agent.
For det tredje, russiske myndigheter må kritiseres sterkt fra norsk side for den utstrakte politiske bruken av strafferettslige sanksjoner mot personer som kritiserer eller demonstrerer mot myndighetene. Et aktuelt eksempel er Bolotnaya-sakene, hvor 12 personer er tiltalt for masseopptøyer, selv om det ikke er fremlagt bevis for dette. En av dem, Mikhail Kosenko er dømt til tvungen psykiatrisk innleggelse; det første eksemplet på slik bruk av psykiatrien siden Sovjetunionens fall.
Et annet nylig eksempel er 28 Greenpeace-aktivister og to medfølgende journalister som ble arrestert i september i år og tiltalt for vandalisme etter en fredelig aksjon mot oljeboring i Arktis. Aktivistene er nå satt fri mot kausjon, men anklagen er opprettholdt med en strafferamme på 7 år. 26 av de 30 er utenlandske statsborgere, men det ser ikke ut til at de får forlate Russland før sakene deres kommer opp for domstolen. De befinner seg nå i St. Petersburg.
Dette er et par av alt for mange eksempler på strafferettslige reaksjoner mot personer og grupper som utfordrer myndighetenes politikk. Også Norge er vel kjent med sterk uenighet når det gjelder olje- og miljøpolitikk, men løsningen på slik uenighet kan i et demokrati aldri være å idømme strenge straffer mot fredelige aksjonister.
Både denne og en annen meget kjent sak, fengselsstraffen for Pussy Riot-aksjonistene i vår frelsers kirke i Moskva, har dessuten henledet oppmerksomheten mot de elendige sonings- og varetektsforholdene i Russland.
Umenneskelig behandling og tortur er dessverre fortsatt et betydelig problem i Russland.
—
Vi ønsker deg lykke til med samtalene i Moskva og håper at du vil finne anledning til å ta opp disse forholdene med russiske myndigheter. Representantene for de russiske menneskerettighetsorganisasjonene som du møter vil nok peke på både disse og andre grunnleggende problemer i dagens Russland.
Helsingforskomiteen samarbeider, med midler fra Utenriksdepartementet, med flere av de russiske organisasjonene som er stilt for retten for ikke å ha registrert seg som “utenlandsk agent”. Vi håper at norske myndigheter klart gir uttrykk for at det er uakseptabelt at en organisasjon som mottar støtte fra norsk hold for å fremme internasjonale menneskerettigheter må diskreditere seg selv ved å kalle seg utenlandsk agent.
Med vennlig hilsen,
Bjørn Engesland
Generalsekretær
Gunnar M. Ekeløve-Slydal
Assisterende generalsekretær