Grunnloven fyller 200 år 17. mai i år. Behovet for en omfattende revisjon for å gi menneskerettighetene en større plass har lenge vært til stede. – Til tross for at noen sentrale økonomiske og sosiale rettigheter ikke er tatt med i menneskerettighetskapitlet, slik som retten til helse og til en tilfredsstillende levestandard, er Grunnloven et godt stykke på vei oppdatert i forhold til hvilken rolle menneskerettighetene spiller i Norge i dag.
Norge har den nesteldste grunnloven blant verdens stater. Selv om den inneholdt viktige rettighetsbestemmelser da den ble vedtatt i 1814, var den langt fra dagens standard. Den inneholdt også klare brudd på menneskerettighetene slik disse ble nedfelt i Verdenserklæringen om menneskerettigheter i 1948, blant annet fordi den nektet visse grupper innreise til Norge (jøder, jesuitter og munkeordener) og fordi den inneholdt bestemmelser som var klart i strid med religionsfriheten.
Først etter at Norge ratifiserte Den europeiske menneskerettighetskonvensjon ble de siste innreiseforbudene fjernet, mens religionsfrihet først er sikret i nyere tid. Fra 1994 inneholdt grunnloven en generell bestemmelse om at statens myndigheter var forpliktet til å respektere og sikre menneskerettighetene med en henvisning til mer detaljert lovgivning.
Den norske Helsingforskomité har siden Lønning-utvalget i desember 2011 foreslo en omfattende revisjon av grunnloven for å styrke menneskerettighetenes stilling støttet forslaget. DnH har særlig lagt vekt på at det nye kapitlet må reflektere hele spekteret av menneskerettigheter slik de fremkommer i Verdenserklæringen og de sentrale konvensjonene som Norge har ratifisert, slik utvalget la opp til.
Den nye § 92 bøter et stykke på vei på at man har unnlatt å ta med noen av de økonomiske og sosiale rettighetene, understreker Engesland. – Henvisningen til for Norge bindende traktater inkluderer FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, som Norge har ratifisert og inkorporert i norsk lovgivning i menneskerettighetsloven av 1999. Her er de utelatte rettighetene nedfelt.
Det kan sees på som et paradoks at man har denne henvisningen samtidig som Stortinget har vært selektive i utvelgelsen av hvilke rettigheter som er tatt med, avslutter Engesland. Helsingforskomiteen vil med utgangspunkt i det nye kapitlet arbeide for at vi i fremtiden får en fullstendig rettighetskatalog i menneskerettighetskapitlet. Men det er all grunn til å feire den ny-reviderte grunnloven 17. mai.
Se Stortingets hjemmeside om grunnlovsrevisjonen her
For kommentarer:
Bjørn Engesland, generalsekretær, mobil: 95753350; Epost: [email protected]
Gunnar M. Ekeløve-Slydal, assisterende generalsekretær, mobil: 95210307; Epost: [email protected]