amarbeidet i Barentsregionen mellom Norge og Russland har vært viktig særlig når det gjelder økonomi. Samtidig blir avstanden mellom næringslivssamarbeidet og «folk-til-folk» samarbeidet større, ettersom presset mot det sivile samfunnet i Russland har økt etter at Vladimir Putin pånytt ble president i Russland i mars 2012. Hundrevis av frivillige organisasjoner, deriblant menneskerettighets-og-miljøorganisasjoner har blitt rammet av den såkalte loven om «utenlandske agenter», som trådte i kraft den 21. november 2012.
Helsingforskomiteen er så langt berørt av to saker som ble reist mot to partnere, «Organiasjonen Golos» og «Public Verdict». Amnesty Internasjonal og Bellona har begge blitt inspisert av russiske myndigheter og blitt ilagt ulike krav. Bellona kan risikere en bot på opptil 100 000 kroner for brudd på brannforskriftene. Anti-vestlig retorikk som minner om den som var utbredt i den kalde krigens periode er tilbake. Det gjelder ikke minst i grenseområdene mot Norge og Finnland, hvor aktivister blir fulgt nøye med av russiske sikkerhetstjenester (FSB).
Den norske Helsingforskomite, Amnesty Internasjonal og Bellona har sendt brev til Utenriksminister Espen Barth Eide og til Stprtingets Utenrikskomité hvor våre tre organisasjoner krever at Norge «må endre sine utenrikspolitiske prioriteringer slik at menneskerettighetsspørsmål i Russland blir satt høyt på agendaen. Slike spørsmål bør bli et hovedtema i bilaterale samtaler».
-Vi ber om at Jens Stoltenberg kritiserer utviklingen i Russland overfor sin russiske kollega, sier Engesland.
Samtidig med møtet i Kirkenes, møtes Russland og EU i EU-Russia Summit i Yekaterinburg, 3. og 4. juni hvor menneskerettighetssituasjonen i Russland er ett av temaene på agendaen. Helsingforskomiteen følger med på begge arrangementene.
Les brevet til Utenriksministeren her. Et tilsvarende brev er sendt til Stortingets Utenrikskomité.
Les kronikken i Dagbladet her.
For mer informasjon kontakt: Bjørn Engesland, generalsekretær, tlf. 957 53350
Foto: Arbeiderpartiet (Flickr.com)