Armenia

Fra resignasjon til revolusjon i løpet av få år – Armenia overrasket alle med fredelig endring og etterfølgende reformer.

Armenia

  • Styreform: Republikk, enhetsstat
  • Hovedstad: Jerevan
  • Innbyggere: 3,1 millioner
  • Religion: Hovedsakelig armenskortodoks kristendom
  • Språk: Armensk
  • Geografi: Sør-Kaukasus, Asia
  • Demokrati-indeks: Delvis fritt, 45/100

Armenia har en lang og stolt historie fra oldtiden, med kirker og klostre på høye fjelltopper, frodige fruktmarker og en rik tradisjon for vin og konjakk. I dag er befolkningen preget av fattigdom og arbeidsløshet, men det hindrer ikke armenernes makeløse gjestfrihet og engasjement, som ga seg uttrykk i en fredelig revolusjon våren 2018. 

Armenia er en tidligere sovjet-republikk med høy fattigdom og utvandring. Sterk nasjonalisme og identitetspolitikk medfører diskriminering og straff for annerledeshet. Resignasjon har preget et folk kuet av korrupsjon og urettferdighet. Men våren 2018 tok folket til gatene for alvor og kastet regjeringen.

Armenia i dag

Myndighetene har lenge brukt konflikter med nabolandene for å samle befolkningen mot felles fiender og bort fra intern kritikk. Geopolitisk er Armenia avhengig av Russland. Konflikten med Asarbajdsjan om Nagorno-Karabakh-områdene er ikke løst, og det er stadig trefninger på kontaktlinjen der armenske vernepliktige tjener under kummerlige forhold. Menneskerettighetsproblemene har vært knyttet til et ineffektivt rettsvesen, regjeringspartiets innflytelse over valgeneintoleranse mot religiøse og seksuelle minoriteter, diskriminering og vold mot kvinner, uverdige forhold i lukkede institusjoner, og selvsensur i media. Protestene mot innsettelsen av Serge Sargsjan som president som kulminerte med 10 dødsfall og massearrestasjoner 1.mars 2008 har preget samfunnet.

Likevel har det vært voksende protester, særlig somrene 2015 og 2016. I 2015 ble Armenia formelt parlamentarisk republikk etter en omstridt grunnlovsendring og våren 2018 protesterte armenerne mot at Sargsjan ville fortsette som statsminister. De lykkes i å få innsatt opposisjonsleder Nikol Pasjinjan som statsminister 8.mai 2018. Flere reformer er igangsatt, politiske fanger er satt fri, og sentrale personer i politi og sikkerhetsmyndigheter er byttet ut. Befolkningen følger utviklingen tett i henhold til løfter gitt, inkludert nyvalg i løpet av et år 

Helsingforskomiteen

Den norske Helsingforskomité har vært engasjert i Armenia siden 2003 Rundt 20 organisasjoner  har fått støtte til kampen for ytringsfrihet, trosfrihet, politireform og mot tortur og diskriminering av minoriteter. Helsingforskomiteen har observert alle valg og folkeavstemninger i Armenia siden 2008 i samarbeid med lokale og internasjonale kolleger. 

En prioritert oppgave er påvirknings- og opplysningsarbeid for å motivere til internasjonal innsats mot urettferdighet. Sommeren 2016 dokumenterte vi politivold mot fredelige demonstranter, og presenterte funnene i en rapport og i møter med sikkerhetsmyndighetene. Våren 2018 observerte vi arrestasjoner og fredelige protester som ledet frem til Fløyelsrevolusjonen. Dette viser at  langsiktig arbeid og støtte til sivilsamfunnsaktivisme kan bære frukter. Vi fortsetter å følge den nye regjeringen tett.   

Historie

Armenia er stolt av sin lange historie, med kristendom som statsreligion i 301 og et særegent alfabet fra 405. Folkemordet på 1,5 mill. armenere i Det osmanske Riket i 1915 medførte at størstedelen av armenerne i verden i dag bor utenfor vesle Armenia. Da Sovjetunionen raknet i sømmene ble landet rammet av et tragisk jordskjelv og både Armenia og Aserbajdsjan begikk grove overgrep i krigen om Nagorno-Karabakh.  

Etter våpenstillstand i 1996 er det nå hovedsakelig armenskbefolkede territoriet i praksis uavhengig men fremdeles formelt en del av Aserbajdsjan. Konfliktene med både Tyrkia og Aserbajdsjan medfører historiske traumer, binder opp ressurser og skaper geopolitiske utfordringer. Et korrupt styre har kontrollert og passivisert befolkningen siden uavhengighet. Men våren 2018 kom en ny regjering til makten etter folkelige protester og har startet flere reformer som ser ut til å ta opp kampen mot korrupsjon og vanstyre.  

Tidslinje

  • 1915: Folkemordet på armenerne i Det osmanske Riket 
  • 1921: Blir en del av Sovjetunionen  
  • 1988: Tragisk jordskjelv i nordre Armenia
  • 1991: Selvstendighet og økonomisk havari 
  • 1991-1994: Væpnet konflikt med Aserbajdsjan over Nagorno-Karabakh 
  • 2008: Store protester mot ny president Serge Sargsjan, 10 døde 1.mars 
  • 2015: Parlamentarisk republikk etter grunnlovsendring 
  • 2016: 4-dagerskrig i Nagorno-Karabakh  
  • 2018: Fløyelsrevolusjonen, Nikol Pasjinjan tar over som statsminister  

Kontakt

Employee

Lene Wetteland

Seniorrådgiver, Russland og ArmeniaEmail: [email protected]Phone: +47 97 69 75 53Twitter: @lenewett
Read article "Lene Wetteland"

Employee

Hilde Sandvær

Fungerende kommunikasjonssjefEmail: [email protected]Phone: +47 95 72 21 08Twitter: @HSandvr
Read article "Hilde Sandvær"