Anatoly Lebedko og Andrei Sannikov

Gårsdagens seminar på Litteraturhuset tok opp et grunnleggende spørsmål i all menneskerettighetsproblematikk: hva er det som virker av isolasjon og dialog? Europeisk politikk har i forholdet til Hviterusslands enveldige diktator de siste femten årene vært preget av en isolasjonslinje. Hviterussland har vært omtalt som Europas siste diktatur, og politikken har vært tydelig når det gjelder krav om å bedre forholdene for grunnleggende menneskerettigheter i landet. Den siste tiden har man sett signaler på at denne isolasjonslinjen er i ferd med å forlates. EU inviterte tidligere i år Hviterussland til å være med i det nyetablerte Eastern Partnership, som skal arbeide for å forbedre politiske relasjoner og handelsforbindelser mellom EU og de seks tidligere Sovjetrepublikkene Ukraina, Hviterussland, Moldova, Aserbajdsjan, Armenia og Georgia. Å fremme menneskerettigheter og likhet for loven skal etter sigende være en hovedaktivitet for organisasjonen. Hvorvidt en slik dialoglinje er løsningen, og hvordan den eventuelt bør foregå, ble i går diskutert av prominente gjester fra den hviterussiske demokratiske opposisjonen. Hovedbudskapet etter gårsdagens seminar var klart: Det må stilles harde, klare og tydelige krav til Lukashenko hvis en dialog med det hviterussiske regimet skal ha noen som helst effekt.

Anatoly Lebedko, som leder opposisjonspartiet United Civil Party, og er en av lederfigurene i opposisjonsbevegelsen Unionen av demokratiske krefter, understreket i sitt innlegg at det gjennom finanskrisen har dukket opp en reell mulighet for forandring i Hviterussland. -Finanskrisen har vist at vår ineffektive økonomiske modell som Lukashenko tviholder på, ikke klarer å svare på de utfrdringene vi nå står overfor. Dette rammer vanlige folk i Hviterussland, og gjør de mer oppmerksomme og interesserte i hvilke politiske og økonomiske alternativer den politiske opposisjonen kan tilby, forklarte Lebedko.

-Desverre ser det ikke ut til at Brussel forstår hvilke muligheter dette faktisk innebærer. Lukashenko er presset som følge av den økonomiske krisen, og 50% av all hviterussisk handel er med EU. Harde betingelser er det eneste språket Lukashenko forstår. I stedet har EU, ved å ikke sette slike betingelser for dialog, gitt Lukashenko en mulighet til å sette premissene, noe som ikke kommer til å hjelpe Hviterussland i en mer demokratisk retning, fortsatte Lebedko. Lebedko var heller ikke enig i kritikere av isolasjonslinjen, som har påstått at isolasjon av Lukashenko ikke har gitt noen resultater. - 35% av den hviterussiske beolkningen er for en tettere integrasjon med EU. Disse har kommet til dette under vanskelige kår for pressefrihet og ytringsfrihet, og disse føler seg nå sviktet av Brussel, fordi de blir forvirret av signalene Brussel sender. Skal for eksempel EU gi lån til Hviterussland, må det stilles krav om at reelle og frie valg skal avholdes. Slik kan EU bruke sin økonomiske makt, og spille en positiv rolle for freveksten av et reellt hviterussisk demokrati, understreket Lebedko.

Tidligere presidentkandidat Alexander Kazulin, som tidligere i år ble sluppet fri fra et politisk fangenskap som har vart i tre år, var i sitt innlegg opptatt av å få frem at nettopp nå er tiden for å påvirke situasjonen i Hviterussland aktivt. - Vår arkaiske sovjetiske modell er i en krise, som i tillegg forsterkes av den økonomiske krisen, og så begynner EU en dialog med Hviterussiske myndigheter uten å stille betingelser. Dette er å kaste bort en avgjørende mulighet, sa Kazulin.




Andrei Sannikov, koordinator for den kjente hviterussiske organisasjonen Charter 97, påpekte at EUs nåværende politikk paradoksalt nok marginaliserer den hviterussiske opposisjonen. -Å tro at Lukashenko vil tilnærme seg EU er en oppfatning som ikke har rot i virkeligheten. Dette kan kun den demokratiske opposisjonen i Hviterussland gjøre. Hvis EU ønsker reell forandring i Hviterussland er det dette man må fokusere på, sa Sannikov. -En innenrikspolitisk dialog må settes i gang mellom myndigheter og opposisjon, der EU kan spille en meglerrolle og der tema skal være reelle frie valg. Med frie valg kommer pressefrihet, ytringsfrihet, oganisasjonsfrihet og alle andre grunnleggende rettigheter dere tar for gitt her i Norge. Slik kan dette oppnås også i Hviterussland, sa Sannikov.



Tidligere vinner av Sakharovprisen, og leder av menneksrettighetsorganisasjonen Viasna, Ales Bialiatski, redegjorde for den nåværende situasjonen for menneksrettighetene i Hviterussland. Bialiatski var opptatt av at dialogen i Eastern Partnership ikke bare skulle bli et pragmatisk økonomisk samarbeid, der menneskerettighetene var tomme ord uten reellt innhold. -En dialog må ikke føres inn i en blindvei, der det ikke blir stilt harde krav til et autoritært regime. Økonomisk samarbeid med EU må skje samtidig som man jobber for indre politiske forandringer, avsluttet Bialiatski.