Raimo Valle og Bjørn Engesland
foto: Marieke Mulders

Den norske Helsingforskomité lanserte i dag sin nye rapport Norsk romani-/taterpolitikk. Fortid, nåtid, fremtid. Rapporten er en menneskerettslig vurdering av hovedtrekk i norsk politikk i forhold til romanifolk/taterne. Utgangspunktet for Helsingforskomiteens konklusjoner og anbefalinger er de menneskerettslige forpliktelsene Norge har påtatt seg i forhold til å respektere og sikre internasjonale menneskerettigheter, som i dag også omfatter særlige rettigheter for etniske og språklige minoriteter. Rapporten konkluderer med at overgrepene ikke utgjorde forbrytelser mot menneskeheten i juridisk forstand, men at flere av elementene som inngår i denne internasjonale forbrytelseskategorien var til stede i den norske politikken, blant annet systematisk å frata foreldrene barna og å tvangssterilisere medlemmer av gruppen. En av hovedanbefalingene i rapporten er at det etableres en sannhetskommisjon om norske myndigheters overgrep mot romanifolk/tatere. En slik sannhetskommisjon vil kaste lys over alle overgrep begått av norske myndigheter mot romanifolket/taterne, og vil bidra til å legge et solid grunnlag for det som er dagens linje i forhold til romanifolket/taterne, nemlig å støtte kulturell overlevelse og å bekjempe diskriminerende holdninger og praksis.

Statssekretær for same-og minoritetssaker i Arbeids-og inkluderingsdepartementet var til stede på dagens lansering, og understreket i sitt innlegg at dette spørsmålet er en viktig sak for regjeringen. -Den norske regjering vet at det på tross av de internasjonale forpliktelsene Norge har, og har hatt, gjennom ratifiseringer av menneskerettighetskonvensjoner, så har det blitt begått meget alvorlige overgrep mot taterne, og desverre så vet vi også at det finnes et etterslep i det offentlige som gjør at denne gruppen fortsatt er utsatt for diskriminering. Det er viktig for regjeringen å bygge en dialog med romanifolket/taterne bygd på tillit og respekt, sa Valle i sitt innlegg.

Den norske Helsingforskomité er av den oppfatning at bruddene begått mot romanifolket/taterne i sum utgjør et så alvorlig mønster at Norge bør etablere en egen granskning som fokuserer på de menneskerettslige sidene ved den tidligere romani-/taterpolitikken. Et slikt bredt anlagt oppgjør med tidligere politikk vil bidra til å legge et solid grunnlag for det som er dagens linje i forhold til romanifolket/taterne, nemlig å støtte kulturell overlevelse og å bekjempe diskriminerende holdninger og praksis.

Det faktum at det var den private organisasjonen Norsk misjon blant hjemløse som gjennomførte store deler av den norske politikken kan ikke frata norske myndigheter for et menneskerettslig ansvar. Misjonen fikk delegert sine oppgaver fra norske myndigheter og ble delvis finansiert med årlige bevilgninger fra Stortinget. Det formelle vedtaket om å frata foreldre omsorg for barna ble gjort av vergeråd/barnevernsnemnder. Norske myndigheter sviktet også i forhold til å sikre at det ikke skjedde overgrep i de institusjoner hvor personer fra romanifolket/taterne ble plassert.

Romanifolket/taterne har siden 1998 hatt offisiell status som nasjonal minoritet i Norge. Det vil si at i tillegg til å sikre personer fra minoriteten de rettighetene alle som befinner seg på norsk jord har, så har Norge også anerkjent noen særlige rettigheter som skal sikre at minoritetens kultur og identitet blir ivaretatt og videreutviklet.

Undertrykkelsen av romanifolket/taterne var omfattende og systematisk og foregikk over lang tid. Ødeleggelsen ble omfattende, både i form av personlige tragedier, sosiale problemer og undergraving av kulturell stolthet. Mange personer som tilhører minoriteten holder dette skjult, og mange barn får ingen opplæring i kulturen og språket. På høringen om norsk romani-/taterpolitikk ble det blant annet pekt på en rekke svakheter i forhold til barnevern og fosterhjem, hvor en unnlater å ta hensyn til om barnet kommer fra et romani-/taterhjem. Det blir heller ikke gjort forsøk på å rekruttere fosterforeldre med tilhørighet eller kunnskap om romanifolkets/taternes språk, kultur og levevis.

Helsingforskomiteen mener at for å sikre at romanifolket/taterne skal overleve som språk- og kulturfellesskap er det behov for kraftfulle tiltak. Å unnlate å støtte romanifolkets/taternes språk og kultur gjør Norge fattigere. Musikk-, forteller- og håndverkstradisjonene til romanifolket/taterne har betydd mye i norsk historie. Mange nordmenn er uvitende om den innflytelsen som dyktige musikere, håndverkere og handelsfolk fra romanifolket/taterne har hatt på det vi i dag upresist kaller norsk kultur. En del av den kulturelle gjenreisingen av romanifolkets/taternes kultur må derfor foregå i det norske storsamfunnet. Skoler og kulturinstitusjoner må inkludere undervisning og kunnskap om denne viktige delen av norsk historie og samtid.
 Last ned rapporten her