Photo: Carlos de Vega

Den norske Helsingforskomité har skrevet brev til Utenriksminister Jonas Gahr Støre og utfordret norske myndigheter til å bidra til at noen av fangene som ikke kan returneres til sine hjemland fra USAs fengsel på Guantánamo får komme til Norge. Påtroppende president Barack Obama har lovet at det skal være en prioritert oppgave å stenge fengselet på Guantánamo. Rundt 60 fanger er klarert for løslatelse uten påtale, men kan ikke sendes tilbake til sine hjemland på grunn av fare for tortur og dødstraff. - Norge bør hjelpe Obama til å stenge skammens fengsel ved å tilby at Norge tar i mot en andel av disse fangene slik at disse raskt kan løslates, sier generalsekretær Bjørn Engesland.

Helsingforskomiteen ser fram til at Barack Obama skal overta presidentembetet i USA 20. januar 2009. Komiteen har forventninger til at USA på mange felter vil spille en mer positiv rolle i forhold til menneskerettighetene under den nye administrasjonen, ikke i minst i forhold til å opprettholde forbudet mot tortur og å fremme rettssikkerhet for alle.

Menneskerettighetsaktivister verden over har vært sjokkert over hvor langt den amerikanske presidenten George W. Bush var villig til å gå når det gjaldt å ofre grunnleggende rettigheter i kampen mot terror, både innad i USA og i utlandet. Nå må vi tenke fremover på hvordan vi kan yte positive bidrag for å gjenreise USAs potensial som en internasjonal forkjemper for menneskerettigheter.

Den nye presidenten vil stå overfor store utfordringer på en rekke områder, ikke bare de økonomiske. Han har signalisert at en av de første oppgavene er å stenge fengselet på Guantánamo-basen. Det sitter i dag omlag 250 fanger der, noen av dem på åttende året. Det må finnes løsninger for hver enkelt av disse fangene i samsvar med internasjonale og nasjonale standarder: De må enten stilles for en kompetent domstol eller så må de få sin frihet så raskt som mulig. For de som stilles for en domstol må kravene om at bevis fremskaffet ved tortur ikke kan brukes gjelde fullt ut.

Mange av de som det ikke er grunnlag for å reise straffesak mot kan ikke sendes tilbake til sine hjemland på grunn av fare for tortur, dødsstraff eller andre uakseptable forhold. Det dreier seg om rundt 60 fanger, som uigurer fra Kina, usbekere, libanesere, algeriere og personer fra Nord-Kaukasus. Informasjonen om disse fangene har kommet frem gjennom å sammenholde materiale fra amerikanske myndigheter, fra innsatte og løslatte fanger og fra advokater. Det spesielle med disse fangene er at de aller fleste allerede er ”klarert for løslatelse”. Grunnen til at de ikke er løslatt, er at en ikke har noe sted å sende dem.

Amerikanske myndigheter har antydet at rundt 20 fanger ikke bør returneres til hjemlandet av hensyn til deres sikkerhet, men det er gode grunner til å anta at det snarere dreier seg om rundt 60. USA må ta ansvaret for at disse blir bosatt, og det naturlige er da at alle disse tilbys opphold i USA.Men sannsynligheten for at dette kommer til å skje er liten. Amerikanske organisasjoner som Center for Constitutional Reform og Human Rights Watch sier at det kan bli så politisk vanskelig å argumentere for at alle disse fangene skal bosettes i USA at det i seg selv kan bli et hinder for å stenge Guantánamo. I Europa har vi kanskje vanskelig for å forstå i hvilken grad terrorretorikken har satt sitt preg på det amerikanske samfunnet. Selv liberale demokrater kan ha vanskeligheter med å svelge argumenter for at opp mot 60 tidligere Guantánamo-fanger skal bosettes i USA av humanitære årsaker – selv om det aldri har blitt funnet beviser for at de har deltatt i eller støttet terrorisme.

Derfor må Norge og andre europeiske land bistå den nye administrasjonen under Barack Obama i arbeidet med å stenge Guantánamo ved å ta imot noen av de ureturnerbare fangene. Dette vil være et viktig bidrag i forhold til de enkeltpersonene dette gjelder og som har lidd stor urett.Les brevet til Jonas Gahr Støre her