Statssekretær Raimo Valle

- Det er fortsatt mange utfordringer, men myndighetene er avhenging av en konstruktiv dialog med romanifolket for å løse de problemene de opplever. Det handler om å bygge tillit. Dette uttalte statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartemenetet Raimo Valle på gårsdagen høring om norsk romani-/taterpolitikk, som Den norske Helsingforskomité arrangerte på litteraturhuset i Oslo. - Myndighetenes politikk har bidratt til at det er vanskelig å bygge opp denne tilliten, og det er stor forståelse for at de overgrepene som har blitt gjort, gjør at man fortsatt er svært skeptisk til myndighetene, sa Valle. Kursen som de siste årene har blitt staket ut, gjør at romanifolket selv kan være med å påvirke utviklingen, fortsatte Valle. Gårsdagens høring hadde fokus på menneskerettighetsovergrep begått mot romanifolket på 1900-tallet og frem til i dag, og hadde som målsetting å bidra til større nasjonal oppmerksomhet om overgrepene og bidra til en politikk som tilgodeser så vel integrasjon av romanifolket i det norske samfunnet og videreutvikling av folkets kulturelle særpreg. Selv om norske myndigheter har gjort en del for å reparere skadene etter tidligere tiders behandling av romanifolket, er det etter Helsingforskomiteens mening fortsatt behov for å arbeide for økt bevissthet i det norske samfunnet om overgrepene mot romanifolket og tankegangen bak.

Generalsekretær i Den norske Helsingforskomité, Bjørn Engesland, understreket i sin innledning alvorligheten av de menneskerettighetsbruddene som ble begått.
- Romanifolket var gjennom en stor del av 1900-tallet utsatt for grove overgrep fra det norske storsamfunnet. Norske myndigheter ønsket å sette en stopper for romanifolkets omreisende livsform og deres kultur, og mange barn ble under tvang plassert på barne- eller fosterhjem. Ca. 1500 barn ble fjernet fra sine foreldre. Også overfor voksne ble det satt i verk alvorlige tiltak, som anbringelse i arbeidskoloni eller forbud mot å snakke romanispråket. I mange år ble sterilisering brukt til å begrense folkegruppens fruktbarhet og reproduksjon, sa Engesland. - I dag blir denne politikken beskrevet som en sammenhengende og sterkt undertrykkende politikk fra storsamfunnet overfor en utsatt minoritet. Med dagens høring ønsker Helsingforskomiteen å utfordre norske myndigheter til å definere
hva norsk romanipolitikk er i dag, sa Engesland.

Bjørn Grannum, en av de minst 1500 barna som ble tatt fra sine foreldre, og i voksen alder fikk vite at han var tater, fortalte på høringen om sine opplevelser i møte med storsamfunnet. Grannum var opptatt av at de påkjenningene taterne har vært utsatt for, og utfordret myndighetene til å tilby disse ikke bare en finansiell erstatning, men også et tilbud om terapi og samtalegrupper hvor pårørende og de som selv har blitt utsatt for overgrep kan henvende seg for hjelp. Grannum ønsket at saksbehandlingstiden for billighetserstatning måtte effektiviseres, og pekte på at det er flere eldre av folket som dør i påvente av svar på sine søknader. Dette er uverdig, og en slik kamp mot byråkratiet innbyr ikke til den konstruktive dialogen som man bør ha med myndighetene, sa Grannum.

Jim Roger Pettersen, selv tater og barnebarn av tater-milla, var i sitt innlegg opptatt av viktigheten av at folk av romanislekt tar utdanning. - For mange tatere er skole og utdanning forbundet med mobbing og en frykt for å miste sin egen integritet og kultur. Denne holdningen må vi jobbe mot, slik at flere av romanislekt kan få utdanning. Myndighetene bør legge til rette for at indvider kan få omskolering, slik at den enkelte som ønsker det kan skaffe seg denne utdanningen. Gjennom dette kan taterne i større grad delta på en positiv måte i det norske samfunn, sa Pettersen.


Statssekretær Valle trakk i paneldebatten frem de positive sidene ved norsk romanikultur, og at det trengs et fokus på dette, for på den måten å vise seigheten og livskraften til romanifolket. Det er en utfordring å få denne stoltheten fram, men det er viktig å la disse kreftene komme enda mer til uttrykk, understreket Valle.

Så lenge staten ikke tar et åpent politisk oppgjør med forsøket på å utrydde taterne, så vil velmente og bra enkelttiltak bli preget av grunnlegende mangler, og hverdagsdiskrimineringen vil dermed fortsette. Dette var konklusjonen i innlegget til Erling Folkvord, som lenge har arbeidet for en omlegging av norsk romani-/taterpolitikk. Han påpekte også at Stortinget må opprette en særskilt vederlagsordning for taterne, noe som vil innbære at alle som er av romanislekt skal løftes ut av den nedverdigende billighetserstatningskøen mange står i idag. Romanifolkets kultur og historie må inn i norske samfunnsfagsbøker på alle nivåer i norske skole. Dette må til for å vekke bevisstheten om de menneskerettighetsbruddene som har blitt begått mot denne folkegruppen i Norge. På denne måten kan man hindre ytterligere diskriminering av romanifolket, avsluttet Folkvord.

Til stede på høringen var også representanter fra Stortinget, likestillings- og diskrimineringsombudet, Glomdalsmuseet, justisdepartementet, Wergelandsenteret og Høgskolen Dronning Mauds minne. 
 
Høring er en del av et større prosjekt i regi av Helsingforskomiteen. Det videre arbeidet vil blant annet bestå i å publisere en egen rapport om norsk romanipolitikk, og en invitasjon til norske videregående skoler til å delta i prosjektarbeid om norsk romanipolitikk.