Den siste tiden | Den norske Helsingforskomité

Terskelen for å frata statsborgerskap bør være høyere

Terskelen for å frata statsborgerskap bør være høyere

Den siste tiden har det vært intens debatt om tilbakekall av statsborgerskap. Grunnen til at debatten har oppstått er at Regjeringen har gitt UDI i oppdrag å granske flere saker. Noen av beslutningene til UDI/UNE har skapt sterke reaksjoner. Det er fremmet forslag om at tilbakekall bare kan skje ved dom, at det må innføres foreldelsesfrist og at barn ikke skal miste statsborgerskapet på grunn av foreldres lovbrudd. Stortinget vurderer lovendringene.

Artikkelen, skrevet av assisterende generalsekretær Gunnar Ekeløve-Slydal, ble først publisert på MR-bloggen

Familie på 12 fratatt statsborgerskapet

Oslo Tingrett fant i en dom av 13. mars at det er sannsynlighetsovervekt for at Mahad Abib Mahamud har gitt uriktige opplysninger i sin sak. Statsborgerskapet hans kan derfor tilbakekalles. Han kom til Norge i 2000 og fikk statsborgerskap i 2008.

Terskelen for å frata statsborgerskap bør være høyere
Gunnar Ekeløve-Slydal

Mahamud sier at han er fra Somalia, mens norske myndigheter mener at han er fra Djibouti. Myndighetene i Djibouti benekter imidlertid at Muhamud har statsborgerskap der. Han er derfor etter alt å dømme blitt statsløs. Mahamud har opplyst at han vil anke dommen.

En annen sak viser hvordan påstand om uriktige opplysninger langt tilbake i tid kan ramme en hel familie. 27. februar meldte Aftenposten at en familie på 12 mister statsborgerskapet etter 27 år i Norge.

Foreldrene påstod at de var statsløse palestinere, mens UDI er kommet frem til at de er jordanske. Norsk statsborgerskap ble innvilget i 1997. Sommeren 2016 kom melding fra UDI om at hele familien, hvorav syv er født i Norge, mister statsborgerskapet. UNE behandler anken.

Høy terskel

Fra et menneskerettslig ståsted er rettssikker behandling, forholdsmessighet og å unngå at barn blir skadelidende viktige hensyn i slike saker. Norge må også ta hensyn til en folkerettslig norm om å bidra til å bekjempe statsløshet.

For Helsingforskomitéen er utgangspunktet at terskelen for å tilbakekalle statsborgerskap bør være høy. Hovedregelen må være at det gjøres en grundig vurdering før en person får statsborgerskap. Kontrollen bør da være nøye slik at muligheten for å jukse er liten.

Klart menneskerettslig vern

Det menneskerettslige vernet om statsborgerskap er robust. Verdenserklæringen sier at «enhver har rett til et statsborgerskap» og «ingen skal vilkårlig berøves sitt statsborgerskap» (artikkel 15). Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter gir «ethvert barn … rett til å erverve et statsborgerskap» (artikkel 24(3)). FNs konvensjon om barnets rettigheter har en lignende bestemmelse (artikkel 7).

Norge er dessuten bundet av to FN-konvensjoner og én Europarådskonvensjon om statsborgerskap. Utgangspunktet i disse er at å frata en person statsborgerskap er et alvorlig inngrep som bare bør skje unntaksvis. Det fører til tap av rettigheter, og kan ha alvorlige konsekvenser for personens familie. Det er særlig alvorlig når det fører til statsløshet.

Ifølge Den europeiske konvensjonen om nasjonalitet skal «statsløshet … unngås» (artikkel 4(b)). Unntak er hvis statsborgerskapet ble ervervet «ved hjelp av svikaktig fremferd, falske opplysninger eller fortielse av relevante fakta vedrørende søkeren» (artikkel 7(3)).

Kravene til unntak er strengt formulert. Tilbakekall bør derfor bare skje ved dom, og ikke ved forvaltningsvedtak av UDI/UNE. Fratak av statsborgerskap er et inngrep med så store konsekvenser at det bare må skje etter grundig vurdering av om det er et forholdsmessig tiltak. Det vil i mange saker være sterk uenighet om fakta. Hensynet til å unngå statsløshet må også veie tungt. Dette er vurderinger en domstol best kan foreta, etter muntlig høring og kontradiksjon.

Statsløshet har alvorlige konsekvenser

Det finnes om lag 12 millioner statsløse i verden i dag. I de områdene hvor Helsingforskomitéen har mye av sin virksomhet – i det tidligere Sovjet og Øst- og Sentral-Europa – ble tusenvis av mennesker statsløse på 1990-tallet da gamle stater gikk i oppløsning og nye ble til. Vi har sett hva det kan føre til for enkeltpersoner. Hjemløshet og et liv på flukt blir ofte resultatet.

Folkeretten reflekterer langt på vei konsensus blant statene om å bekjempe statsløshet. Den lar tvilen komme den som risikerer statsløshet til gode. Og den er ment å hjelpe den statsløse til å erverve statsborgerskap. Men mange stater følger ikke opp sine forpliktelser.

Bør innføre foreldelsesfrist

Vi mener dette bildet bør prege Norges holdning til hvordan myndighetene vurderer saker om tilbakekall av statsborgerskap. Stortinget bør blant annet sette en foreldelsesfrist for tilbakekall. En slik frist vil fungere som en konkretisering av forholdsmessigheten. På et eller annet tidspunkt bør vi konkludere med at de negative konsekvensene av tilbakekall og utvisning blir for store. Det beste er at lovgiver definerer en slik grense. Det vil virke avklarende.

Det er også gode grunner til å endre dagens praksis med at barna kan miste sitt statsborgerskap fordi foreldrene gjør det. Regjeringen sier at vi «aldri skal premiere juksere». Men å tilbakekalle statsborgerskap fra barn er i realiteten å «straffe» uskyldige.

Norsk praksis med tilbakekall representerer kanskje ikke et klart brudd på menneskerettighetene, men beveger seg nær en grense. Menneskerettighetene stiller dessuten bare minstekrav. Vi må uansett utøve godt skjønn og bruke sunn fornuft.

—-

Anti-rasistisk senter, Helsingforskomitéen, Jussbuss og NOAS har skrevet brev til Stortingets kommunal- og forvaltningskomité med flere synspunkter og argumenter.

NHC i media

Nyhetsbrev