Sterkt utvalg, vanskelig oppdrag | Den norske Helsingforskomité

Sterkt utvalg, vanskelig oppdrag

Sterkt utvalg, vanskelig oppdrag

(17/01-2011) Regjeringen ved Fornyingsminister Rigmor Aasrud satte 7. januar 2011 ned et utvalg som skal granske norsk romani-/taterpolitikk.

– Det er meget positivt at Regjeringen har satt ned et slikt utvalg, og det har også fått en meget sterk sammensetning av personer med menneskerettslig og juridisk kompetanse så vel som personer med kjennskap til behandlingen av tatere i Norge, sier assisterende generalsekretær Gunnar M. Ekeløve-Slydal. En viktig utfordring er å gjøre arbeidet kjent både i det norske storsamfunnet og blant brede lag av taterbefolkningen.

Helsingforskomiteen oppfordret i en rapport om norsk romani-/taterpolitikk fra april 2009 norske myndigheter til å opprette en sannhetskommisjon som gjør opp status når det gjelder Norges overgrep mot romanifolket/taterne. Rapporten argumenterte for at en slik kommisjon burde få i mandat å gjennomgå all eksisterende dokumentasjon om overgrep og å foreta egne undersøkelser der den finner det nødvendig. Den må ha tilgang til alle offentlige arkiver.

– Vi håper utvalget velger å ha en offentlig profil, for eksempel ved “å arrangere åpne informasjonsmøter” slik mandatet gir mulighet for. En viktig utfordring for utvalget vil nettopp være å engasjere bredt blant taterne, slik at mange føler at deres stemme blir hørt, understreker Ekeløve-Slydal. Det er viktig at de viktigste romani-/taterorganisasjonene er involvert som observatører, men tatere som har valgt å stå utenfor organisasjonene må også få sjanser til å bli hørt.

Ifølge utvalgets mandat er hovedoppgaven “å undersøke og beskrive utviklingen av norske myndigheters, institusjoners, organisasjoners og andre virksomheters politikk og tiltak overfor taterne/romanifolket frem til i dag, med særlig fokus på politikkens målsettinger, gjennomføring og virkemidler”. Utvalget skal vurdere ”funnene i lys av norsk lovgivning og de folkerettslige forpliktelser som Norge var og er bundet.”

– Det er positivt at mandatet slår fast at den norske politikken skal vurderes i forhold til folkeretten, og det vil her først og fremst si de internasjonale menneskerettighetene. Dermed vil utvalget også gjennomføre det som Helsingforskomiteens 2009-rapport etterlyste; en menneskerettslig vurdering av den norske politikken, avslutter Ekeløve-Slydal. Utvalget kan spille en viktig rolle i å få frem sannheten om den norske behandlingen av romanifolket/taterne og dermed også bidra til forsoning og oppreisning for folkegruppen. Det kan også foreslå nye tiltak ”for å fremme forsoning og rettferdighet”. – Det er meget positivt at Regjeringen har satt ned et slikt utvalg, og det har også fått en meget sterk sammensetning av personer med menneskerettslig og juridisk kompetanse så vel som personer med kjennskap til behandlingen av tatere i Norge, sier assisterende generalsekretær Gunnar M. Ekeløve-Slydal. En viktig utfordring er å gjøre arbeidet kjent både i det norske storsamfunnet og blant brede lag av taterbefolkningen.

 Helsingforskomiteen oppfordret i en rapport om norsk romani-/taterpolitikk fra april 2009 norske myndigheter til å opprette en sannhetskommisjon som gjør opp status når det gjelder Norges overgrep mot romanifolket/taterne. Rapporten argumenterte for at en slik kommisjon burde få i mandat å gjennomgå all eksisterende dokumentasjon om overgrep og å foreta egne undersøkelser der den finner det nødvendig. Den må ha tilgang til alle offentlige arkiver.

– Vi håper utvalget velger å ha en offentlig profil, for eksempel ved “å arrangere åpne informasjonsmøter” slik mandatet gir mulighet for. En viktig utfordring for utvalget vil nettopp være å engasjere bredt blant taterne, slik at mange føler at deres stemme blir hørt, understreker Ekeløve-Slydal. Det er viktig at de viktigste romani-/taterorganisasjonene er involvert som observatører, men tatere som har valgt å stå utenfor organisasjonene må også få sjanser til å bli hørt.

Ifølge utvalgets mandat er hovedoppgaven “å undersøke og beskrive utviklingen av norske myndigheters, institusjoners, organisasjoners og andre virksomheters politikk og tiltak overfor taterne/romanifolket frem til i dag, med særlig fokus på politikkens målsettinger, gjennomføring og virkemidler”. Utvalget skal vurdere ”funnene i lys av norsk lovgivning og de folkerettslige forpliktelser som Norge var og er bundet.”

 – Det er positivt at mandatet slår fast at den norske politikken skal vurderes i forhold til folkeretten, og det vil her først og fremst si de internasjonale menneskerettighetene. Dermed vil utvalget også gjennomføre det som Helsingforskomiteens 2009-rapport etterlyste; en menneskerettslig vurdering av den norske politikken, avslutter Ekeløve-Slydal. Utvalget kan spille en viktig rolle i å få frem sannheten om den norske behandlingen av romanifolket/taterne og dermed også bidra til forsoning og oppreisning for folkegruppen. Det kan også foreslå nye tiltak ”for å fremme forsoning og rettferdighet”.

Les regjeringens pressemelding og utvalgets mandat og Helsingforskomiteens rapport.

NHC i media

Nyhetsbrev